Leder

Justering

  • I et åpenhjertig intervju med FriFagbevegelse konstaterte tidligere LO-topp Turid Lilleheie for et par uker siden at hun var med på å innføre en «blodig urettferdig» pensjonsreform. Lilleheie var leder i NTL fra 1998 til 2010. Midt i den perioden ønsket Jens Stoltenbergs regjering å endre pensjonssystemet, slik at det skulle lønne seg å stå lenger i arbeid i takt med at levealderen økte. I 2005 vedtok LO-kongressen å gå med på at reformene skulle justeres etter levealder. LO hadde noen forbehold, blant annet om at arbeidslivet måtte bli mer inkluderende og at regjeringen måtte vurdere hvordan endringene ville slå ut for grupper med tungt arbeid. Forbeholdene viser at LO allerede den gang var oppmerksomme på de mest urettferdige sidene ved pensjonsreformen – at den favoriserer dem med høy utdanning og lite fysisk krevende arbeid. Sliterne, derimot, som ofte i tillegg har stått i jobb fra ung alder, er de store taperne.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Episk raseri

«Ingen dustete regler for krigføring, ingen hengemyr med nasjonsbygging, ingen øvelse i demokratibygging. Ingen politisk korrekte kriger. Vi slåss for å vinne, og vi kaster ikke bort tid eller liv», sa forsvarsminister Pete Hegseth på en pressekonferanse mandag. Det var begrunnelsen for det folkerettsstridige angrepet på Iran, som av alle ting har fått navnet «Episk raseri». USA forsøker nå i raskt tempo å omsette landets militære overlegenhet i geopolitisk dominans og kontroll over den oljedrevne økonomiens viktigste region, som Ali Esbati skriver i Dagens Nyheter. Fra før av har Washington sikret seg kontrollen over Venezuelas enorme oljeressurser på det amerikanske kontinentet.

Endeløse kriger

I juni i fjor, etter å ha bombet Iran i tolv dager, erklærte Israels statsminister Benjamin Netanyahu en «historisk seier, som vil stå seg i generasjoner». Med støtte fra USA bombet Israel på noen korte sommeruker en serie militære mål og atomanlegg. I tillegg drepte landet høytstående militære og politiske skikkelser i Iran, samt forskere tilknyttet atomprogrammet. Angrepene ble kalt Stigende løve, men til tross for at en total seier ble erklært, hadde ikke kattedyret lagt seg til ro for særlig lang tid. Under ett år etter at Netanyahu erklærte at den eksistensielle trusselen fra Iran var bekjempet, ga han ordre om nye og langt mer omfattende angrep mot Iran i helgas operasjon Brølende løve. Den israelske kommentatoren Gideon Levy skriver i Haaretz at alle Israels kriger selges inn slik: som den endelige krigen som vil løse alt.

Røverkrig

Sløret har falt. Israel og USA gidder nå knapt å legitimere angrepet på Iran folkerettslig. I stedet sies det åpent at det er en krig for regimeendring, som er i strid med internasjonal lov. Begrunnelsene for øvrig savner enhver rimelighet. Trump har lenge sagt at Iran ikke må få anledning til å utvikle kjernevåpen – og etter angrepet i juni i fjor erklærte han at de kjernefysiske installasjonene var destruert. Så var det i gang igjen, og nye samtaler fulgte.