Leder

Justering

Mari Skurdal
  • I et åpenhjertig intervju med FriFagbevegelse konstaterte tidligere LO-topp Turid Lilleheie for et par uker siden at hun var med på å innføre en «blodig urettferdig» pensjonsreform. Lilleheie var leder i NTL fra 1998 til 2010. Midt i den perioden ønsket Jens Stoltenbergs regjering å endre pensjonssystemet, slik at det skulle lønne seg å stå lenger i arbeid i takt med at levealderen økte. I 2005 vedtok LO-kongressen å gå med på at reformene skulle justeres etter levealder. LO hadde noen forbehold, blant annet om at arbeidslivet måtte bli mer inkluderende og at regjeringen måtte vurdere hvordan endringene ville slå ut for grupper med tungt arbeid. Forbeholdene viser at LO allerede den gang var oppmerksomme på de mest urettferdige sidene ved pensjonsreformen – at den favoriserer dem med høy utdanning og lite fysisk krevende arbeid. Sliterne, derimot, som ofte i tillegg har stått i jobb fra ung alder, er de store taperne.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Lørdags­avisa må reddes!

Regjeringens forslag til statsbudsjett er et regelrett angrep på norske aviser. Allerede fra neste sommer planlegger regjeringen å kraftig skjære ned på ombæring av aviser i Distrikts-Norge. Da vil det bli levert aviser bare tre ukedager i områder uten kommersiell avisombæring. I disse områdene bor 20 prosent av alle nordmenn. Det betyr at hver femte nordmann fra neste sommer kun vil få papiraviser tre dager i uka. Ekstra ille er det at en av de seiglivede og suksessrike institusjonene i Avis-Norge, den fyldige lørdagsutgaven, ikke blir prioritert for folk utenfor de store byene.

Mari Skurdal

Skattekutt?

Arbeiderpartiet har lansert skattekutt som oppskriften for å møte folks bekymringer med dyrtid og økt rente. Skattepolitikken er det sentrale redskapet for omfordeling, men det er et åpent spørsmål hvor effektivt det lindrer effekten av den sterke prisveksten, som vi har sett på strøm, mat og drivstoff. Hvis målet er å hjelpe dem som virkelig trenger det, kan avgiftskutt, prisregulering eller endring av Norges Banks mandat og rentepolitikk være vel så effektivt som breie – og marginale – kutt i inntektsskatten. For familier som sliter med å få endene til å møtes, handler det om balansen mellom inntektene på den ene sida og de løpende utgiftene på den andre. Det gjelder å ha penger nok til å betale de viktigste regningene – til bolig, energi og mat. Å øke inntektene, som har skjedd i de siste lønnsoppgjørene, har vært svært positivt, det samme har reduserte utgifter til barnehage og skolefritidsordning. Men like viktig er det å gjøre noe med de store utgiftsdriverne.

Bjørgulv Braanen

Nytt, norsk Klondyke

Vår tids fossespekulanter er allerede godt i gang med å sikre seg areal og kraft over det ganske land. I den norske kraftkøen står det i dag 120 datasentre, som har bedt om til sammen halvparten så mye kraft som Norge bruker årlig. I likhet med fossehandelen på slutten av 1800-tallet er det også i dag i hovedsak utenlandske firmaer som ser sitt snitt til å tjene gode penger på manglende regulering i Norge. Tilgangen på kulde, arealer og strøm har gjort Norge svært attraktivt for datalagringsbransjen. Hastigheten intensiveres av kappløpet om utvikling av kunstig intelligens. Da norske fossefall ble kjøpt opp i stor stil fram mot 1906, solgte grunneiere til småpenger sammenliknet med inntjeningsmulighetene til den nye vannkrafta.

Mari Skurdal