«Retten, i sin majestetiske likhet, forbyr både rik og fattig å sove under broer, tigge i gatene, og stjele brød», skrev den franske forfatteren Anatole France (1844–1924). Sitatet illustrerer et av de mest gjennomgående ankepunktene mot retten i moderne tid, hevdet først og fremst fra Kritisk Juss-bevegelsen: Bak rettens formelle likhet ligger den diskriminerende virkeligheten. Rettens kritikere støter imidlertid raskt på et problem: Ville samfunnet vært bedre uten retten? Et rettsløst samfunn betraktes som synonymt med anarki og kaos. Kritikerne erkjenner da også dette. Black Lives Matter-bevegelsen tar for eksempel ikke til orde for å avskaffe rettsstaten, men for å reformere politiet innen nye rettslige rammer. I hvilken grad kan den da kalles rettskritisk?
Hvordan skal dommeren kunne slippe å dømme, politimannen slippe å arrestere, og namsmannen slippe å drive inn gjeld?
Den motvillige retten
