De mektige husfruene utgjorde kun en liten del av vikingkvinnene. De fleste kvinner arbeidet på mindre gårder eller var ufrie treller.

Trellkvinnens klassereise

TRELL: Gjennom å føde barn kunne trellkvinner avansere i det sosiale hierarkiet. Figurene forestiller Melkorka med sønnen Olav. FOTO: REGINA HRÖNN, SAGAMUSEET I REYKJAVIK

Ordet vikingkvinne får de fleste til å tenke på de sterke og stolte kvinnene i sagalitteraturen. Disse sagakvinnene hadde ikke direkte politisk makt, men kunne få andre til å handle. Gyda fikk Harald Hårfagre til å samle Norge, og Gudrun egget ektemannen Bolle til å drepe Kjartan, mannen hun ikke fikk. Selv om sagakvinnene først og fremst er litterære skikkelser, er de formet etter faktiske forhold for kvinner som tilhørte samfunnets overklasse. For disse var ekteskapet en økonomisk kontrakt som sikret kvinnen en posisjon som husfrue. Husfruen var mer enn en «vikinghusmor», ofte den administrerende direktør på en storgård. Hun kunne også lede de religiøse ritualer som fant sted på gården.