Leder

Fransk duell

Bjørgulv Braanen
  • I noen spenningsfylte timer under valgnatta etter det franske presidentvalget søndag lå det an til at venstrekandidaten Jean-Luc Mélenchon skulle slå høyrepopulisten Marine Le Pen og gå videre til andre valgomgang mot Emmanuel Macron. Sensasjonen uteble, men Mélenchon gjorde sitt beste valg noensinne og endte med 22 prosent, bare 1,4 prosentpoeng bak Le Pen. Hvis stemmene til de andre venstrekandidatene hadde gått til Mélenchon, ville han slått henne med god margin og pustet Macron i ryggen. Et spesielt stort nederlag led Valérie Pécresse, som stilte for Republikanerne. Hun fikk beskjedne 4,8 prosent. Det er forsmedelig for det gamle gaullistpartiet, men er uttrykk for de nye politiske realitetene i Frankrike. De konservative middelklassevelgere har forlatt sitt gamle parti og gått over til Macron, som oppfattes som en fullgod erstatning. Han startet sin presidentperiode med å fjerne formuesskatten, kutte selskapsskatten og gjennomføre en arbeidslivsreform som bare arbeidsgiverne har tjent på. Han har da også fått oppnavnet «de rikes president».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Ærlig tale

Da Frankrikes president Emmanuel Macron 2. mars i år kunngjorde at landet skal utvide og styrke sitt atomvåpenarsenal, la han ikke fingrene mellom. «Hvis vi må ta i bruk vårt arsenal, fins det ingen stat, uansett hvor mektig, som kan beskytte seg», sa han fra et podium foran en enorm fransk atomubåt på militærbasen Île Longue. Bare én slik båt har større kraft enn summen av alle bombene som falt under andre verdenskrig og tusen ganger krafta til de første atombombene, fortalte presidenten. Samtidig inviterte han europeiske allierte med på en dialog om videre samarbeid. Ifølge Macron innebærer det deltakelse i avskrekkingsøvelser, koordinering av signalgiving eller også «konvensjonell deltakelse fra allierte styrker i våre kjernefysiske aktiviteter» og «midlertidig utplassering av elementer fra våre strategiske luftstyrker i allierte land». Man kan si mye om talen, men den framstår i det minste ærlig.

Mari Skurdal

Mis­for­stått avstraf­felse

Norge er 1 av 11 land som vil innføre felles europeiske tiltak for å gjøre det mye vanskeligere å utstede turistvisum til russiske statsborgere. Det kommer fram i et brev lagt fram under EUs innenriksministermøte i Luxemburg i går, der Norge deltok som del av Schengen-samarbeidet. Brevet, som er signert både av justisminister Astri Aas-Hansen og utenriksminister Espen Barth Eide, og som først ble omtalt av NTB, krever «en lang mer restriktiv og samstemt visumpolitikk i alle EU-land overfor russere». De begrunner dette både med Europas sikkerhet og ønsket om å presse Russland til å avslutte krigen i Ukraina. I underkant av en halv million russere fikk i fjor turistvisum til Schengen-området. De fleste av disse visumene ble utstedt av Frankrike, Italia og Spania. Aas-Hansen kaller tallene «dypt urovekkende».

Ole Øyvind Sand Holth

Dagen KI døde

Mandag ble en røff dag for KI-entusiaster. Dagen opprant med et dementi fra kjendisbladet Se og Hør, som i morgentimene hadde publisert et bilde som tilsynelatende viste Marius Borg Høiby plaskende i et oppblåsbart badebasseng i luftegården til Oslo fengsel. «Bildet sirkulerer nå i kriminelle kretser», het det i bildeteksten – noe som i seg selv kunne være en grunn til å granske motivet nærmere. «Høiby» hadde nemlig seks fingre, mens sidemannen var utstyrt med ei ekstra tå. Dette var likevel bare småtterier mot KI-blemma NRK avslørte samme ettermiddag: I boka «Lise vs. Gianni», utgitt på Cappelen Damm, er hele partier KI-generert, ja, noe av dialogen med chatboten er blitt stående igjen på boksidene som et dystert vitnesbyrd om hvordan dette «åndsverket» er blitt til. For sikkerhets skyld ble ukas første dag rundet av med enda en KI-flause: Under landskampen Norge–Sverige klarte TV 2 å omskrive nasjonalsangens «elsker, elsker det og tenker» til «elsker elsker deg deg.

Bendik Wold