Leder

Fransk duell

Bjørgulv Braanen
  • I noen spenningsfylte timer under valgnatta etter det franske presidentvalget søndag lå det an til at venstrekandidaten Jean-Luc Mélenchon skulle slå høyrepopulisten Marine Le Pen og gå videre til andre valgomgang mot Emmanuel Macron. Sensasjonen uteble, men Mélenchon gjorde sitt beste valg noensinne og endte med 22 prosent, bare 1,4 prosentpoeng bak Le Pen. Hvis stemmene til de andre venstrekandidatene hadde gått til Mélenchon, ville han slått henne med god margin og pustet Macron i ryggen. Et spesielt stort nederlag led Valérie Pécresse, som stilte for Republikanerne. Hun fikk beskjedne 4,8 prosent. Det er forsmedelig for det gamle gaullistpartiet, men er uttrykk for de nye politiske realitetene i Frankrike. De konservative middelklassevelgere har forlatt sitt gamle parti og gått over til Macron, som oppfattes som en fullgod erstatning. Han startet sin presidentperiode med å fjerne formuesskatten, kutte selskapsskatten og gjennomføre en arbeidslivsreform som bare arbeidsgiverne har tjent på. Han har da også fått oppnavnet «de rikes president».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

En villet krig

Frykten for at stigende oljepris skal kaste verden ut i full økonomisk krise setter en støkk i verdenssamfunnet. Det internasjonale energibyrået varslet i går at medlemslandene vil slippe 400 millioner fat olje fra reservelagre inn i oljemarkedet for å hindre en galopperende prisutvikling. Det er dobbelt så mye som tidligere har vært tappet fra lagre i krisetid, men så er også Iran-krigen den største forstyrrelsen i verdens oljeforsyning noensinne, ifølge Arctic Securities. Situasjonen viser hvor oljeavhengig verden fortsatt er. Og en høy pris på olje påvirker også alle andre priser. Dessuten sender høye oljepriser også sjokkbølger inn i de internasjonale finanssystemene. Krigen mot Iran er en villet krig.

Mari Skurdal

Naivitet

«Det er forferdelig. Vi flytter våre offentlige IT-systemer til Microsoft samtidig som USA prøver å ta Grønland», sier den nederlandske dataeks­perten Bert Huber til Dagsavisen. Europa er fullstendig og totalt avhengig av amerikanske skytjenester som Microsoft Azure, Google Cloud og Amazon Web Service. USA kan utnytte dette hegemoniet til å ramme Norge i tilfelle konflikt. Og Washington er villig til å bruke tekherredømmet, som da sjefanklager i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) Karim Khans e-postkonto ble stengt ned av Microsoft som «straff» for at han hadde utstedt arrestordre på Netanyahu. Nye datasentre på norsk jord vil heller ikke styrke suvereniteten.

Bjørgulv Braanen

Nå deles kaka

Om to små uker starter årets lønnsoppgjør. Fra arbeidstakersida er det Parat (YS) og Fellesforbundet (LO) som er først ut. De forhandler med arbeidsgiver Norsk Industri, og ramma disse forbundene blir enige om, legger føringer for de øvrige forhandlingene i vår. Det er for å sikre at lønnsdannelsen ikke skader konkurranseutsatt industri. I årets oppgjør krever LO økt kjøpekraft, med prioritering av lavlønn og likelønn. I tillegg krever LO at arbeidsgiver skal forskuttere utbetaling av sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger.

Mari Skurdal