Leder

Fransk duell

Bjørgulv Braanen
  • I noen spenningsfylte timer under valgnatta etter det franske presidentvalget søndag lå det an til at venstrekandidaten Jean-Luc Mélenchon skulle slå høyrepopulisten Marine Le Pen og gå videre til andre valgomgang mot Emmanuel Macron. Sensasjonen uteble, men Mélenchon gjorde sitt beste valg noensinne og endte med 22 prosent, bare 1,4 prosentpoeng bak Le Pen. Hvis stemmene til de andre venstrekandidatene hadde gått til Mélenchon, ville han slått henne med god margin og pustet Macron i ryggen. Et spesielt stort nederlag led Valérie Pécresse, som stilte for Republikanerne. Hun fikk beskjedne 4,8 prosent. Det er forsmedelig for det gamle gaullistpartiet, men er uttrykk for de nye politiske realitetene i Frankrike. De konservative middelklassevelgere har forlatt sitt gamle parti og gått over til Macron, som oppfattes som en fullgod erstatning. Han startet sin presidentperiode med å fjerne formuesskatten, kutte selskapsskatten og gjennomføre en arbeidslivsreform som bare arbeidsgiverne har tjent på. Han har da også fått oppnavnet «de rikes president».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

EN NØDVENDIG HELOM­VENDING

Donald Trump møter nå massiv kritikk etter at han onsdag signerte en avtale med Iran som skal få slutt på krigen i Midtøsten. At dokumentet vekker oppsikt, er ikke rart: De 14 punktene er ikke bare en utvetydig innrømmelse av hvor feilslått hele USA og Israels krigføring har vært, men også en banebrytende framvisning av begrensningene i de to landenes militærmakt. Dette synes tungt å svelge for mange amerikanere. Det er derfor verdt å minne om at det var beslutningen om å gå til krig som var feilgrepet her. At Trump nå tilsynelatende har akseptert realitetene, er utelukkende positivt, og det kan forhåpentligvis også tvinge fram et helt nødvendig oppgjør med Israels påvirkning på USAs utenrikspolitikk. Realiteten er at Trump sto uten gode alternativer. Han hadde forsøkt massiv bombing fra lufta og visste at en bakkeinvasjon ikke kunne lykkes.

Ole Øyvind Sand Holth

I revers

«Den skatten milliardærene ikke betaler, må betales av andre», skrev den franske økonomen Gabriel Zucman her i avisa i går. Lekkasjene fra Skattekommisjonen tyder på at Ap nå er villig til å akseptere et kutt i formuesskatten på rundt 20 milliarder. Kuttet skal finansieres med momsøkning på persontransport, overnatting, kinobilletter, idrettsarrangementer og inngangsbilletter til museer, gallerier og fornøyelsesparker. Dermed er vi tilbake til start. Solberg-­regjeringen kuttet skatten for de rikeste og innførte avgiftsøkninger som rammet skeivt for flere titalls milliarder, noe Ap/Sp-regjeringen rullet tilbake. Nå er det igjen duket for skattekutt for de rikeste, finansiert av usosiale avgiftsøkninger. Zucman viser at spørsmålet om skattlegging av de rikeste til syvende og sist er et spørsmål om folkestyre og demokrati.

Bjørgulv Braanen

Nor­weng­lish

Når Europa mer enn noensinne trenger å stå samlet mot et bråsint og uforutsigbart USA, kunne det være en god idé å styrke opplæringen i tysk, fransk og spansk. Dessverre er Norge i ferd med å gå motsatt vei. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap), som ellers har utvist mye klokskap og handlekraft på sitt felt, satte i 2024 spørsmålstegn ved fremmedspråkenes relevans i ungdomsskolen. Nå står den videregående skolen for tur: Utdanningsdirektoratet foreslo i forrige uke å fjerne fremmedspråk som fellesfag på 1. og 2. trinn og gjøre det om til et valgfag.

Bendik Wold