Leder

Fransk duell

Bjørgulv Braanen
  • I noen spenningsfylte timer under valgnatta etter det franske presidentvalget søndag lå det an til at venstrekandidaten Jean-Luc Mélenchon skulle slå høyrepopulisten Marine Le Pen og gå videre til andre valgomgang mot Emmanuel Macron. Sensasjonen uteble, men Mélenchon gjorde sitt beste valg noensinne og endte med 22 prosent, bare 1,4 prosentpoeng bak Le Pen. Hvis stemmene til de andre venstrekandidatene hadde gått til Mélenchon, ville han slått henne med god margin og pustet Macron i ryggen. Et spesielt stort nederlag led Valérie Pécresse, som stilte for Republikanerne. Hun fikk beskjedne 4,8 prosent. Det er forsmedelig for det gamle gaullistpartiet, men er uttrykk for de nye politiske realitetene i Frankrike. De konservative middelklassevelgere har forlatt sitt gamle parti og gått over til Macron, som oppfattes som en fullgod erstatning. Han startet sin presidentperiode med å fjerne formuesskatten, kutte selskapsskatten og gjennomføre en arbeidslivsreform som bare arbeidsgiverne har tjent på. Han har da også fått oppnavnet «de rikes president».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Hva kommer etter USA?

I begynnelsen av Donald Trumps andre presidentperiode ble et sitat fra Leonard Cohens siste diktsamling hyppig sitert. «Du vil ikke like det som kommer etter Amerika», skrev den kanadiske poeten og sangeren. Verselinja har blitt forstått som en advarsel om at andre og skumlere regimer vil ta over USAs dominerende posisjon. Kommentatorer så for seg at vi med Trump ville få et USA som trakk seg tilbake fra verdensscenen – økonomisk, militært og diplomatisk. I stedet blir det stadig klarere at det som kommer etter USA, er USA. Riktignok med en ny politikk for handel, bistand og så videre, men like fullt med en betydelig vilje til å være den dominerende maktfaktoren på den internasjonale arenaen. Metodene er forandret.

Mari Skurdal

Frede­riksens fabrikk i stå

Det danske kommune- og regionvalget ble et skremmeskudd for statsminister Mette Frederiksen og Socialdemokratiet bare ett år før hun må skrive ut valg til Folketinget. Sosialdemokratene tapte København etter 122 år ved makta, men også utover i landet gikk partiet kraftig tilbake. Det er tydelig at velgerne ikke har særlig sans for den særdanske modellen med en regjering over blokkgrensene, der Socialdemokratiet har gått sammen med de to borgerlige partiene, Moderaterne og Venstre. Moderaterne, partiet til Lars Løkke Rasmussen, som var selve arkitekten bak prosjektet, er nærmest utradert i kommunene, med en oppslutning på skarve på 1,3 prosent. Socialdemokratiet fikk likevel den største skrellen, med et fall på 5,2 prosentpoeng til 23,2 prosent. Mette Frederiksen innrømmet på valgvaken på Arbejdermuseet i København at samarbeidet med de borgerlige var en medvirkende årsak til tilbakegangen. Venstre, det tradisjonelt største partiet på borgerlig side, tapte også oppslutning, men har styrket seg betydelig etter nedturen i kjølvannet av et partilederbytte og inntredenen i Frederiksen-regjeringen i strid med valgløftene.

Bjørgulv Braanen

Kamp mellom gene­ra­sjoner

Brudd på arbeidslivets lovbud forekommer ikke bare i bilvaskerier, budbilbransjen og byggefirmaer. Denne høsten har Dagens Næringsliv avdekket hvordan junioransatte i landets største advokatfirmaer jobber langt mer enn lovens grense på 69 timer i uka. Ett selskap har skrevet ned arbeidstid utover lovens grense på post-it-lapper for å unngå at de føres i offisielle timelister. Den villeste avsløringen handler om Wiersholm-partner Jan Fougner, Norges fremste ekspert på arbeidsrett. I 2022 lot han en ung advokatfullmektig jobbe 100,5 timer på en uke. Kultur, knivskarp konkurranse og utsikter til stor inntjening kan forklare at unge ansatte går med på dette kjøret.

Lars Vegstein