Leder

Strøm til havs

Bjørgulv Braanen
  • Sps parlamentariske leder Marit Arnstad sa på partiets landsstyremøte denne uka at klimamålene for 2030 kan bli noe utsatt fordi det er urealistisk å elektrifisere alle gjenværende installasjoner på sokkelen med kraft fra fastlandet. En rekke partier og organisasjoner har reagert med bestyrtelse over hennes uttalelser, men hun har faktisk et poeng. Norge har et mål om å kutte klimautslippene med 55 prosent innen 2030. Dette målet når vi ikke uten elektrifisering av sokkelen, ettersom 27 prosent av utslippene kommer fra olje- og gassvirksomheten. 16 felt har tatt i bruk kraft fra land, eller har vedtatt planer om det, men mye står igjen. Premissene er også endret. Etter vinterens energikrise har Statnett påvist at Norge vil få et kraftunderskudd allerede i 2026, noe som gjør at strøm fra land til sokkelen kan fortrenge helt nødvendige industrietableringer. Stig Schjølset og Jon Evang i Zero skriver at hvis landbasert industri gis forrang ved nettilknytning, vil det trolig bety at Stortingets vedtak om å halvere utslippene fra norsk sokkel innen 2030 ikke kan innfris med kraft fra land.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Islands nei

Lørdag var det spent stemning i sentrum av Reykjavík. Bare et steinkast unna hverandre fulgte to ulike valgvaker resultatene fra folkeavstemningen om å gjenoppta forhandlingene om islandsk EU-medlemskap. Målingene har vært jevne, men søndag formiddag var det klart: Folket på Island vil ikke forhandle med den europeiske union om medlemskap. Nei-sida gikk av med seieren med 52,8 mot 47,2 prosent av stemmene. Flest EU-tilhengere finner vi i hovedstadens to valgdistrikt, der det var flertall for å gjenoppta forhandlingene, mens det ellers i landet var flertall for å la være. I motsetning til partiene på borgerlig side i Norge, har høyresida på Island tradisjonelt vært motstandere av EU-medlemskap. EU-iveren drives fram av sosialdemokratene.

Anna Krokene

En varm humanist

I 1905 valgte et stort flertall av det norske folk danske prins Carl til konge i en folkeavstemning. Dermed fikk vi også monarki som styreform for den nye, selvstendige nasjonen. Også kjente republikanere som Bjørnstjerne Bjørnson, Arne Garborg og Fridtjof Nansen oppfordret folk til å stemme for den danske prinsen, fordi de mente det ville bidra til nasjonalt samhold og ro. Prins Carl hadde familiebånd til datidas stormakter, som var en fordel. Dessuten var det fornuftig med en samlende figur for et purungt land, mente de. Den taktiske monarkismen disse republikanerne sto for, lever fortsatt i beste velgående.

Mari Skurdal

Må komme alle til gode

Finansminister Jens Stoltenberg skriver i en kronikk i Aftenposten et forsvar for handlingsregelen, som vi helhjertet slutter oss til. I en tid der det framstilles som at Norge er blitt for rikt, og i forlengelsen at nordmenn har blitt sedate og tiltaksløse, sier Stoltenberg at det er bra at oljeformuen også kommer dagens generasjon til gode. Han påpeker at Norge er blant landene i verden med flest mennesker i arbeid, og at norske arbeidere er mer produktive enn i de fleste andre land. Selv om vi har bygget opp en enorm formue, så flyter vi ikke på fettet. Da skal det også bare mangle om vi ikke bruker av avkastningen for å skape et godt samfunn. Norsk forvaltning skiller seg fra andre oljeland, hvor pengene sluses til private selskaper.

Mari Skurdal