Når man går til jobb, blir man etterhvert kjent med ansiktene til de andre som går til jobb langs den same ruta. Det er han treige som jeg alltid passerer og hun enormt raske som alltid passerer meg. Best legger jeg selvsagt merke til de som går andre veien, de jeg får studert ganglaget, klærene, ansiktet de sekundene jeg får hver morgen. Åja, ho har slutta å gå med den skinnjakka. Interessant. Hadde han ikke tida til å olje skjegget i dag? Hmmm. Jeg ser på klokka og loggfører i mitt stille sinn at noen er for seint ute til jobb i dag. Jasså, ja.