Leder

Ledere i nord

Bjørgulv Braanen
  • Toppledere i viktige statlige institusjoner i Nord-Norge fylles opp med ledere bosatt i Sør-Norge. «Nord-Norge blir fjernstyrt sørfra», advarer fylkesrådsleder i Nordland, Tomas Norvoll (Ap). Spesielt utbredt er dette i helseforetakene, der bare 2 av de 10 topplederposisjonene er besatt av folk som bor i nord. Det har skjedd til tross for at Stortinget har satt som forutsetning at helseforetakene skal ledes fra egen landsdel. Norvoll påpeker at med unntak av styreleder i Helse-Nord og styreleder i Universitetssykehuset i Tromsø, er alle direktører og styreledere bosatt i sør. Helse Nords direktør Cecilie Daae bor i Oslo, det samme gjør Helgelandssykehusets toppsjef Hulda Gunnlaugsdóttir, mens direktøren for Finnmarkssykehuset, Siri Tau Ursin, bor i Rogaland. Dette gjelder også andre sektorer, som for eksempel Forsvaret. Sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø har bostedsadresse på Jessheim i Akershus, det samme har sjefen for Finnmark Landforsvar i Porsanger. Sjefen for Brigade Nord i Bardufoss, oberst Pål Eirik Berglund, bor i Vestby, mens sjefen for Kystvakten i Sortland bor i Oslo.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Ytrings­forbud

Da kong Olav V døde i januar 1991, så vi mange liknende scener som de som nå har utspilt seg på gater og torg i Norge. Én ting var likevel annerledes. Selv om kongen var død, stanset ikke det norske politiske ordskiftet opp. Politikerne skrev fortsatt innlegg i avisene, eller de debatterte Gulfkrigen, som var på sitt mest intense akkurat da. Daværende stortingsrepresentant Kristin Clemet (H) diskuterte i Aftenpostens spalter om hun var verdikonservativ nok bare tre dager etter dødsfallet, mens Arbeiderpartiets representant Reiulf Steen to dager etter tok til orde for at Norge i en tid av oppbrudd og krig måtte søke å bli medlem i EF. Ved kong Haralds bortgang har nasjonalforsamlingen derfor innført noe helt nytt: en såkalt borgfred, som innebærer at partiene på Stortinget innstiller all politisk virksomhet til etter begravelsen neste uke. Som vår sak av i dag viser, er det sekretariatslederne for Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet som sammen utformet retningslinjene for sørgeperioden.

Mari Skurdal

Islands nei

Lørdag var det spent stemning i sentrum av Reykjavík. Bare et steinkast unna hverandre fulgte to ulike valgvaker resultatene fra folkeavstemningen om å gjenoppta forhandlingene om islandsk EU-medlemskap. Målingene har vært jevne, men søndag formiddag var det klart: Folket på Island vil ikke forhandle med den europeiske union om medlemskap. Nei-sida gikk av med seieren med 52,8 mot 47,2 prosent av stemmene. Flest EU-tilhengere finner vi i hovedstadens to valgdistrikt, der det var flertall for å gjenoppta forhandlingene, mens det ellers i landet var flertall for å la være. I motsetning til partiene på borgerlig side i Norge, har høyresida på Island tradisjonelt vært motstandere av EU-medlemskap. EU-iveren drives fram av sosialdemokratene.

Anna Krokene

En varm humanist

I 1905 valgte et stort flertall av det norske folk danske prins Carl til konge i en folkeavstemning. Dermed fikk vi også monarki som styreform for den nye, selvstendige nasjonen. Også kjente republikanere som Bjørnstjerne Bjørnson, Arne Garborg og Fridtjof Nansen oppfordret folk til å stemme for den danske prinsen, fordi de mente det ville bidra til nasjonalt samhold og ro. Prins Carl hadde familiebånd til datidas stormakter, som var en fordel. Dessuten var det fornuftig med en samlende figur for et purungt land, mente de. Den taktiske monarkismen disse republikanerne sto for, lever fortsatt i beste velgående.

Mari Skurdal