Leder

Ledere i nord

Bjørgulv Braanen
  • Toppledere i viktige statlige institusjoner i Nord-Norge fylles opp med ledere bosatt i Sør-Norge. «Nord-Norge blir fjernstyrt sørfra», advarer fylkesrådsleder i Nordland, Tomas Norvoll (Ap). Spesielt utbredt er dette i helseforetakene, der bare 2 av de 10 topplederposisjonene er besatt av folk som bor i nord. Det har skjedd til tross for at Stortinget har satt som forutsetning at helseforetakene skal ledes fra egen landsdel. Norvoll påpeker at med unntak av styreleder i Helse-Nord og styreleder i Universitetssykehuset i Tromsø, er alle direktører og styreledere bosatt i sør. Helse Nords direktør Cecilie Daae bor i Oslo, det samme gjør Helgelandssykehusets toppsjef Hulda Gunnlaugsdóttir, mens direktøren for Finnmarkssykehuset, Siri Tau Ursin, bor i Rogaland. Dette gjelder også andre sektorer, som for eksempel Forsvaret. Sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø har bostedsadresse på Jessheim i Akershus, det samme har sjefen for Finnmark Landforsvar i Porsanger. Sjefen for Brigade Nord i Bardufoss, oberst Pål Eirik Berglund, bor i Vestby, mens sjefen for Kystvakten i Sortland bor i Oslo.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Følgefeil

Den store pensjonsreformen som ble påbegynt i 2005, hadde to hovedmål: Den skulle få flere til å stå lenger i jobb, og den skulle redusere statens utgifter til folketrygda, sammenliknet med det gamle systemet. Metoden var å innføre et system med mye sterkere sammenheng mellom hva man har tjent i løpet av yrkeslivet, og hva man får i pensjon, og å innføre kraftig avkorting for de som går av tidlig. Problemet er at begge mekanismene rammer skeivt. I mai kom Pensjonspolitisk arbeidsgruppe, sammensatt av staten og partene i arbeidslivet, med sin årlige rapport. De viser at pensjonsreformen i 2025 hadde medført samla innsparinger på 18,5 milliarder kroner. Staten har fått lavere utgifter, og pensjonistene har fått mindre. De som særlig får mindre, er de som har tjent minst og gått av tidlig.

Pål Hellesnes

Løser ikke problemet

Fredag presenterte statsminister Jonas Gahr Støre regjeringens plan for raskere utbygging av vindkraft og kraftlinjer i Norge. Utredninger har vist at det tar inntil 14 år å planlegge, behandle og bygge store kraftledninger, og målet er å halvere tida det tar å bygge ut kraftnettet. Hovedgrepet er å fjerne flere av de tallrike utredningskravene og byråkratiske flaskehalsene som gjør at utbygging tar så lang tid. Miljøutredninger skal forenkles, statsforvalteren mister innsigelsesretten i vindkraftsaker, og NVE får maks to år på seg til å behandle søknader. Regjeringen vil også at kraft skal trumfe naturhensyn oftere. Nye ledninger skal som hovedregel bygges som luftspenn, ikke under jord eller vann, og miljømyndighetene blir pålagt å prioritere energi høyere enn før. Lite i norsk politikk vekker sterkere følelser enn vindkraft.

Lars Vegstein

Streik virker

Kabinansatte i SAS er ikke bare blant Norges lavest lønte, men har i tillegg mer ubekvem arbeidstid enn de fleste av oss. Likevel er det ikke tillegg for kveldsjobbing, helgejobbing eller overtid, ifølge Parat, som sammen med Fellesforbundet organiserer ansatte i kabin. Til E24 forteller flyvertinne Sandra Marie Jonsson, som har jobbet 13 år i selskapet, at hun er avhengig av samboeren sin for å få økonomien til å gå rundt. Det til tross for at hun allerede har nådd toppen av ansiennitetsstigen. Høyere lønn var derfor blant de viktigste kravene i forhandlingene i årets oppgjør. Det framforhandlede resultatet ble likevel ikke godt nok for medlemmene.

Mari Skurdal