Det bysantinske ble sagt å være dekadent, men festlighetene i palasset tjente mer enn forlystelse.

Pomp, prakt og julebukk

HØYTIDELIG: Kroningen av Konstantin 7. i 908. ILLUSTRASJON: JOHANNES SKYLITZES’ KRØNIKE

Bysants er ettertidens betegnelse på keiserriket som hadde sitt sentrum i Konstantinopel fra 330 til 1453. Avledningene «bysantinisme» og «bysantinsk» oppsto på 1800-tallet og fikk mildest talt ladede betydninger. I «Salmonsens Konversationsleksikon» fra 1915 står det for eksempel: «Byzantinisme bruges ogsaa i Bet. af Byzantinisk Væsen, overdreven Luksus og deraf flg. Sædeligt Forfald og aandelig Slappelse, endvidere om et minutiøst udformet Hof-Ceremonivæsen med Tilbehør af uværdig Smigren og Kryben for de Store.» I dag kan «bysantinsk» fremdeles brukes for å karakterisere intrigante og oppstyltede politiske prosesser. På den andre siden brukes den franske formen «Byzance» i mote- og parfymeindustrien for å brande produkter som skal gi assosiasjoner til luksus og dekadanse.