Etter ei lang uke i periferien av livet ditt, hvor sola heller titter fram blant fjella enn bak stål- og glassmonstre som venter på å ete deg opp, hvor kun dompapen og skisporsuset bryter stilla og hvor lufta du puster inn, er verdig lungene til ethvert ubesudla spedbarn, tenker du det blir godt å komme tilbake til sentrumet. Du får tross alt nok av roa og idyllen du veit kun eksisterer i hodet ditt. Og så flytta du jo av en grunn.