Jonas Bals skal ha all ære for å ha gitt en første oversikt over de fleste viktigste streikene i Norge de siste 150–200 åra med boka «Streik!» Den bringer et vell av opplysninger og erfaringer som vil være til nytte og inspirasjon i arbeiderkamp den dag i dag. Men den trenger en kritisk lesning som særlig bør ta utgangspunkt i det Bals sa da den blei lansert: Uten streik er ikke fagforeningene verdt en dritt. En slik uttalelse står i et klart motsetningsforhold til mangelen på kritisk omtale og analyse i boka av den såkalte norske modellen, som særlig toppene i LO og i Norsk Arbeidsgiverforening, N.A.F. (i dag NHO) i fellesskap har bygd opp. Begrensningene i adgangen til å streike har i over 100 år gjort det nødvendig for arbeiderne å føre kampen for sine interesser på tvers av både lover, avtaler og sine egne valgte ledere.
Jonas Bals’ streikehistorie nedtoner hvordan samarbeidet mellom Ap, LO og arbeidsgiverne har gjort arbeiderkampen mindre effektiv.
Fred er ei det beste
