Leder

Gratis penger

  • Da koronakrisa traff Norge, ble det raskt klart at mange selskaper ville bli sterkt skadelidende på grunn av statlige krav om smittevern. Ingen kjøper noe i en butikk som holder stengt, og det er vanskelig å drive virksomhet dersom ansatte ikke får komme på jobb. Både regjeringen og Stortinget arbeidet kjapt for å få på plass ordninger for å redde bedrifter som tapte store penger på myndighetenes strenge tiltak. Politikere som vanligvis prioriterer skarpt, åpnet plutselig slusene på vidt gap. Partiene til venstre for Erna Solbergs regjering ba om at det skulle settes krav og begrensninger til mottakere av statlig koronakompensasjon. Flere forslag kom opp: lønnskompensasjon framfor bedriftsstøtte, krav om utbyttestopp og frys i lederlønninger, eventuelt at støtta ble gitt som lån.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Pengemakt

Jens Stoltenbergs skattekommisjon åpner for å kutte i formuesskatten med inntil 20 milliarder kroner. Et slikt kutt vil være smertefritt, ifølge DN. «Formuesskatten er verken avgjørende for små forskjeller eller finansiering av velferdsstaten», skriver avisa på lederplass. Mon det. Jo da, formuesskatt er ikke den eneste skatten vi har for å beskatte landets rikeste, men at den er sentral i å minske økonomisk ulikhet og motvirke maktkonsentrasjon er det ikke tvil om. I juni advarte den franske stjerneøkonomen Thomas Piketty mot at Norge kutter i formuesskatten, og kalte det «et historisk feilgrep».

Fra Troja til Gaza

Christopher Nolans nye film om Odyssevs gir den greske helten noe Homer aldri gjorde: anger over den trojanske hesten og lidelsene den påførte Trojas sivile. Hos Homer er Odyssevs ikke hjemsøkt av skyld over bedraget som felte Troja – hesten var ikke en gave, men et skjult våpen. Tvert imot er hesten krona på verket, beviset på Odyssevs’ klokskap og oppfinnsomhet. Men eposet insisterer på noe annet: Den som trosser gudenes lover, bringer til slutt ødeleggelse over seg selv. Ingen konge, ingen helt og ingen makt står over loven. Også i Nolans film hviler det en uro over en verden på randen av sammenbrudd.

Aldri tie

Silje Stamneshagen skulle egentlig bli hestepasser høsten 2011. Andreas Edvardsen skulle starte på lærerutdanningen, Torjus Jakobsen Blattmann skulle bli barne- og ungdomsarbeider og Andrine Bakkene Espeland skulle fortsette på mat- og restaurantfaglinja i Fredrikstad. Drømmen var å bli konditor. I dag for 15 år siden brast alle framtidsplaner. Den 22. juli 2011 tok en høyreekstrem terrorist livet av Silje, Andreas, Torjus, Andrine og 73 andre mennesker på Utøya og i regjeringskvartalet.