Leder

Woke 1

Mange har påstått at woke aldri har eksistert, men forrige uke ble fenomenet like fullt gravlagt. I et intervju på tv-kanalen ABC konstaterte den amerikanske kongressrepresentanten Alexandria Ocasio-Cortez at «woke 1 var galskap». Med en liten latter forklarte hun at tidligere kontroversielle ståsteder var et resultat av koronanedstengingen. «Vi vurderte all politikk som kunne få oss til et bedre sted. Og vi deler mange av målene, men retorikken da er ikke den vi vil bruke i dag», fortalte hun om den strategiske og politiske vendingen i den progressive bevegelsen hun er en lede­stjerne for. I dag vil verken Ocasio-Cortez eller andre venstreorienterte kandidater kutte i finansiering av politiet, slik de tidligere har tatt til orde for. Den progressive bevegelsens prioritet er først og fremst arbeiderklassen i USA, forklarte Ocasio-Cortez. «Vi er her for å gjøre folks liv bedre.»

«Kampene tjente ikke på overdrevent fokus på rett ordbruk.»

Det strategiske skiftet i retorikk og politikk har vist seg å være en vinneroppskrift for den amerikanske venstresida, som nå vinner valg og har inntatt en sentral plass i den offentlige debatten om hvor både det demokratiske partiet og USA er på vei. Vendingen er ikke bare strategisk fornuftig for en politisk gruppe som ønsker å ha flertallet bak seg. Det er også en god ting i seg selv at venstresida skiller lag med de mest autoritære sidene eller outrerte ståstedene knyttet til det som forstås som woke. Antirasisme, kamp for like rettigheter og rettferdighet ble ikke funnet opp på woke-bølgens høydepunkt på 2010-tallet, men har stått sentralt på venstresida gjennom alle år. Disse kampene tjente ikke på overdrevent fokus på rett ordbruk og rigorøse regler for hvem som kunne si hva hvor. Snarere tapte de, som backlashet under Donald Trump viser.

Det er de på amerikansk venstreside som syns AOC gjør det for lett for seg selv når hun bare ler av «woke 1». Men kanskje er det like greit at vinden snur akkurat sånn: uten nag og vonde følelser. De viktigste kampene ligger foran oss. Å fri oss fra de mest autoritære utslagene av woke kan vise seg å være helt vesentlig for å gå videre. Woke var venstreorienterte følelser som har sporet av, som filosofen Susan Neiman sa. Vi får håpe toget er tilbake på skinnene igjen nå.

Leder

En ny sikker­hets­struktur

Oslo er denne uka åsted for diplomatisk skytteltrafikk. Møtene er et forsøk på å få til en avslutning på Ukraina-krigen som ikke gir angrepsmakta Russland full seier. Frykten for dét økte da det ble klart at USAs president Donald Trump hadde satt til side en sanksjonspakke mot Russland og i stedet inngått en handelsavtale om oljekjøp. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kalte avtalen et svik. Han fortalte også at tilgangen til satellittsystemet Starlink ble blokkert for det ukrainske militæret. Det er ikke bekreftet hvor ordren kom fra, men kilder peker overfor amerikanske medier på både Starlink-eier Elon Musk og Det hvite hus.

Nei til biltoll

Forholdet til EU skaper stadig nye utfordringer for Norge. Brussel har nå utformet en ny proteksjonistisk strategi for å beskytte egen bilindustri mot utenlandsk konkurranse. Spesielt problematisk er billige – og gode – kinesiske elbiler, som truer den tradisjonsrike europeiske bilindustrien, med kjente merker som Audi, Volkswagen, Mercedes, BMW, Peugeot, Citroën og Fiat. Industrial Accelerator Act (IAA) som nå er på trappene, går gjerne under navnet «Made in Europe» fordi den stiller krav om at europeiske varer og produsenter skal prioriteres ved offentlige anskaffelser. Norske produsenter står i fare for å bli utdefinert som «ikke-europeiske» fordi vi ikke er med i EUs tollunion. Tyskland og Frankrike har stilt som betingelse for ikke å utestenge Norge at vi innfører EUs straffetoll på kinesiske elbiler. EU har innført en generell importtoll på 10 prosent, i tillegg til en variabel straffetoll på opptil 35,3 prosent på kinesiskproduserte elbiler.

Et politisk framskritt

I går stilte representanter for alle de rødgrønne partiene sammen på pressekonferanse for å legge fram et felles forslag til tannhelsereform. Det er første gang alle fem står sammen bak et velferdsløft. Riktignok har partiene fått gjennom saker i budsjettforhandlinger, men slike seire utgjør sjelden store reformer. Da handler det snarere om å flytte noen millioner rundt på statsbudsjettet. Derfor er det verdt å merke seg enigheten om tannhelsereformen, for den peker mot en ny arbeidsform mellom de røde og grønne partiene, hvor de kan finne sammen om større reformer også utenom de seine nattetimene med budsjettforhandlinger. Målet med reformen er at alle i Norge skal få rett til nødvendig tannhelsehjelp. Makstaket for egenbetaling skal være 25 prosent av det behandlingen koster, og tannregulering skal inngå.