Leder

Woke 1

Mari Skurdal

Mange har påstått at woke aldri har eksistert, men forrige uke ble fenomenet like fullt gravlagt. I et intervju på tv-kanalen ABC konstaterte den amerikanske kongressrepresentanten Alexandria Ocasio-Cortez at «woke 1 var galskap». Med en liten latter forklarte hun at tidligere kontroversielle ståsteder var et resultat av koronanedstengingen. «Vi vurderte all politikk som kunne få oss til et bedre sted. Og vi deler mange av målene, men retorikken da er ikke den vi vil bruke i dag», fortalte hun om den strategiske og politiske vendingen i den progressive bevegelsen hun er en lede­stjerne for. I dag vil verken Ocasio-Cortez eller andre venstreorienterte kandidater kutte i finansiering av politiet, slik de tidligere har tatt til orde for. Den progressive bevegelsens prioritet er først og fremst arbeiderklassen i USA, forklarte Ocasio-Cortez. «Vi er her for å gjøre folks liv bedre.»

«Kampene tjente ikke på overdrevent fokus på rett ordbruk.»

Det strategiske skiftet i retorikk og politikk har vist seg å være en vinneroppskrift for den amerikanske venstresida, som nå vinner valg og har inntatt en sentral plass i den offentlige debatten om hvor både det demokratiske partiet og USA er på vei. Vendingen er ikke bare strategisk fornuftig for en politisk gruppe som ønsker å ha flertallet bak seg. Det er også en god ting i seg selv at venstresida skiller lag med de mest autoritære sidene eller outrerte ståstedene knyttet til det som forstås som woke. Antirasisme, kamp for like rettigheter og rettferdighet ble ikke funnet opp på woke-bølgens høydepunkt på 2010-tallet, men har stått sentralt på venstresida gjennom alle år. Disse kampene tjente ikke på overdrevent fokus på rett ordbruk og rigorøse regler for hvem som kunne si hva hvor. Snarere tapte de, som backlashet under Donald Trump viser.

Det er de på amerikansk venstreside som syns AOC gjør det for lett for seg selv når hun bare ler av «woke 1». Men kanskje er det like greit at vinden snur akkurat sånn: uten nag og vonde følelser. De viktigste kampene ligger foran oss. Å fri oss fra de mest autoritære utslagene av woke kan vise seg å være helt vesentlig for å gå videre. Woke var venstreorienterte følelser som har sporet av, som filosofen Susan Neiman sa. Vi får håpe toget er tilbake på skinnene igjen nå.

Leder

Frykten fikk styre

I dag er det 25 år siden selvmordsbombere fra det jihadistiske terrornettverket al-Qa’ida kapret fire amerikanske passasjerfly og styrte dem inn i World Trade Center i New York og Pentagon i Washington. Nesten 3000 mennesker ble drept i angrepene, som ble direktesendt til alle verdens skjermer. Angrepet var storslått i all sin forferdelighet, og det er knapt mulig å overdrive betydningen det har hatt på historiens gang. Den dagen tvillingtårnene falt, markerte slutten på en periode med relativ optimisme etter Berlinmurens fall. USAs respons sparket i gang en storstilt kampanje mot internasjonal terrorisme kalt «krigen mot terror». I den krigen var alt lov: utenomrettslige fengslinger, tortur, masseovervåking og militære angrep på hele land.

Mari Skurdal

Tilbake til hverdagen

Kong Harald er stedt til hvile på Akershus festning etter en vakker seremoni i Oslo Domkirke. Åpningssalmen var Edvard Hoems «No stig vår song», som opprinnelig ble skrevet til kongens 70-årsdag i 2007 og som siden har gått inn som en av våre mest brukte nyere salmer. Programmet var i kong Haralds ånd: I tråd med hans omfavnelse av Norges rike mangfold var det lystenning fra representanter fra flere trossamfunn. Statsminister og stortingspresident holdt taler, og kronprinsesse Victoria av Sverige leste Frans av Assisis bønn. Det var et rørende øyeblikk da Åge Aleksandersen og Tuva Syvertsen framførte «Jørgen Hattemaker» av Alf Prøysen, en av de aller fineste sangene vi har. Vi håper de frammøtte utenlandske regentene fra fjern og nær, demokratier og diktaturer, får oversatt teksten om hattemakeren som funderer over hvor forskjellig han og kongen lever, men også de basale vilkårene menneskeslekta deler. Begravelsen markerer slutten på sørgetida og borgfreden, som landets politikere påla seg selv etter dødsfallet.

Mari Skurdal

Pisa-sjokk

Å la seg ryste av Pisa-sjokk har vi svært dårlige erfaringer med i Norge. Da resultatene fra den første internasjonale undersøkelsen kom i 2001, førte det til at den gamle – og utmerkete – læreplanen (L97), med klare læringsmål, ble forkastet. I stedet kom Kunnskapsløftet i 2006, som erstattet kunnskapsmål med kompetansemål, noe som åpenbart har bidratt til kunnskapsfallet i skolen. Det er et dystert bilde de nye Pisa-tallene tegner. Det er en betydelig økning i andel svakt presterende elever i alle de tre fagene som er undersøkt: lesing, matte og naturfag. Mange land opplever tilbakegang, men Norge faller mer og brattere enn andre. I lesing har andelen lavtpresterende i 10.

Bjørgulv Braanen