Leder

Woke 1

Mange har påstått at woke aldri har eksistert, men forrige uke ble fenomenet like fullt gravlagt. I et intervju på tv-kanalen ABC konstaterte den amerikanske kongressrepresentanten Alexandria Ocasio-Cortez at «woke 1 var galskap». Med en liten latter forklarte hun at tidligere kontroversielle ståsteder var et resultat av koronanedstengingen. «Vi vurderte all politikk som kunne få oss til et bedre sted. Og vi deler mange av målene, men retorikken da er ikke den vi vil bruke i dag», fortalte hun om den strategiske og politiske vendingen i den progressive bevegelsen hun er en lede­stjerne for. I dag vil verken Ocasio-Cortez eller andre venstreorienterte kandidater kutte i finansiering av politiet, slik de tidligere har tatt til orde for. Den progressive bevegelsens prioritet er først og fremst arbeiderklassen i USA, forklarte Ocasio-Cortez. «Vi er her for å gjøre folks liv bedre.»

«Kampene tjente ikke på overdrevent fokus på rett ordbruk.»

Det strategiske skiftet i retorikk og politikk har vist seg å være en vinneroppskrift for den amerikanske venstresida, som nå vinner valg og har inntatt en sentral plass i den offentlige debatten om hvor både det demokratiske partiet og USA er på vei. Vendingen er ikke bare strategisk fornuftig for en politisk gruppe som ønsker å ha flertallet bak seg. Det er også en god ting i seg selv at venstresida skiller lag med de mest autoritære sidene eller outrerte ståstedene knyttet til det som forstås som woke. Antirasisme, kamp for like rettigheter og rettferdighet ble ikke funnet opp på woke-bølgens høydepunkt på 2010-tallet, men har stått sentralt på venstresida gjennom alle år. Disse kampene tjente ikke på overdrevent fokus på rett ordbruk og rigorøse regler for hvem som kunne si hva hvor. Snarere tapte de, som backlashet under Donald Trump viser.

Det er de på amerikansk venstreside som syns AOC gjør det for lett for seg selv når hun bare ler av «woke 1». Men kanskje er det like greit at vinden snur akkurat sånn: uten nag og vonde følelser. De viktigste kampene ligger foran oss. Å fri oss fra de mest autoritære utslagene av woke kan vise seg å være helt vesentlig for å gå videre. Woke var venstreorienterte følelser som har sporet av, som filosofen Susan Neiman sa. Vi får håpe toget er tilbake på skinnene igjen nå.

Leder

Hvem har ansvaret?

Siden sosiale medier først så dagens lys på begynnelsen av 2000-tallet, har det vært uklart akkurat hva det var vi hadde med å gjøre. Var dette bare plattformer for brukerdrevet innhold, eller lå det en større vilje bak hva som ble vist og dermed også et større ansvar? I dag er firmaene bak de største sosiale medier-plattformene blant de største og rikeste i verden. De tjener gode penger på at det er uklart hvilket ansvar de har for innholdet som distribueres til milliarder av mennesker døgnet rundt. At selskaper som Facebook, Instagram og Youtube ikke ønsker å avklare dette, går tydelig fram av summene de er villige til å bruke for å unngå rettssaker om deres ansvar for avhengighet og eksponering for negativt materiale. De kan likevel ikke holde rettssaker unna for alltid, og nye saker venter i det amerikanske rettsvesenet. Får eierne av sosiale medier ansvaret for brukeres avhengighet og andre negative sosiale konsekvenser, kan det skape rettslig presedens for krav om endring av medienes funksjoner. Selskapene gjør allerede en del for å hindre skadelig innhold.

Må stilles til ansvar

AUF har sendt inn en rekke trusselmeldinger mot avtroppende leder Gaute Skjervø til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for vurdering. Etaten brukte bare et knapt døgn på å henlegge sakene, selv om det i Norge er ulovlig å true noen på livet eller å skremme og forfølge dem. Etter henleggelsen la AUF ut flere av meldingene på sin hjemmeside. De viser at det dreier seg om grov hets og trusler. «Slepp ut ABB han har meir å gjera her» og «Det var synd ikke Breivik fant han» er eksempler som viser at meldingene også refererer til 22. juli-terroren på Utøya, som Skjervø overlevde som 15-åring.

Datasentre må ha konsesjon

Norske datasentre har blitt milliardbutikk for utenlandske eiere, melder Finansavisen. Den israelske Azrieli-familien kontrollerer gjennom selskapet Green Mountain fem datasentre i Norge. Den kinesiske milliardæren Jihan Wu satser også igjennom Bitdeer-konsernet, som eier datasenter i Molde og i Tydal. Begge har vært brukt til å utvinne kryptovaluta. Tydal i Sør-Trøndelag bygges nå om til å bli Norges største operative KI-senter. «Norge er et perfekt sted å legge datasenter, og den fordelen gir vi bort gratis», sier Robert Næss i Nordea. Norge har rimelig fornybar kraft, kjølig klima og velvillige kommuner.