Leder

Woke 1

Mange har påstått at woke aldri har eksistert, men forrige uke ble fenomenet like fullt gravlagt. I et intervju på tv-kanalen ABC konstaterte den amerikanske kongressrepresentanten Alexandria Ocasio-Cortez at «woke 1 var galskap». Med en liten latter forklarte hun at tidligere kontroversielle ståsteder var et resultat av koronanedstengingen. «Vi vurderte all politikk som kunne få oss til et bedre sted. Og vi deler mange av målene, men retorikken da er ikke den vi vil bruke i dag», fortalte hun om den strategiske og politiske vendingen i den progressive bevegelsen hun er en lede­stjerne for. I dag vil verken Ocasio-Cortez eller andre venstreorienterte kandidater kutte i finansiering av politiet, slik de tidligere har tatt til orde for. Den progressive bevegelsens prioritet er først og fremst arbeiderklassen i USA, forklarte Ocasio-Cortez. «Vi er her for å gjøre folks liv bedre.»

«Kampene tjente ikke på overdrevent fokus på rett ordbruk.»

Det strategiske skiftet i retorikk og politikk har vist seg å være en vinneroppskrift for den amerikanske venstresida, som nå vinner valg og har inntatt en sentral plass i den offentlige debatten om hvor både det demokratiske partiet og USA er på vei. Vendingen er ikke bare strategisk fornuftig for en politisk gruppe som ønsker å ha flertallet bak seg. Det er også en god ting i seg selv at venstresida skiller lag med de mest autoritære sidene eller outrerte ståstedene knyttet til det som forstås som woke. Antirasisme, kamp for like rettigheter og rettferdighet ble ikke funnet opp på woke-bølgens høydepunkt på 2010-tallet, men har stått sentralt på venstresida gjennom alle år. Disse kampene tjente ikke på overdrevent fokus på rett ordbruk og rigorøse regler for hvem som kunne si hva hvor. Snarere tapte de, som backlashet under Donald Trump viser.

Det er de på amerikansk venstreside som syns AOC gjør det for lett for seg selv når hun bare ler av «woke 1». Men kanskje er det like greit at vinden snur akkurat sånn: uten nag og vonde følelser. De viktigste kampene ligger foran oss. Å fri oss fra de mest autoritære utslagene av woke kan vise seg å være helt vesentlig for å gå videre. Woke var venstreorienterte følelser som har sporet av, som filosofen Susan Neiman sa. Vi får håpe toget er tilbake på skinnene igjen nå.

Leder

Sleper beina etter seg

Myndighetene har gjentatte ganger forsvart datasenterutbyggingen med økende behov for datakraft i Norge. I regjeringens datasenterstrategi heter det at sentrene skal bidra til styrke den norske beredskapen. Men det er overhodet ikke det som skjer. En ny rapport fra det regjeringsoppnevnte Teknologirådet, som gir råd til Stortinget og øvrige myndigheter, viser at 90 prosent av datasenterkapasiteten er utenlandsk eid. Strømmen som brukes av et datasenter i Norge, kan være fullt ut disponert av en utenlandsk kunde og dermed være utilgjengelig for norske behov i en krise. Leder for Teknologirådet Sverre Gotaas sier til NRK at problemet med dagens tildelingssystem er at det ikke skiller mellom hvem som får bygge. «Her stilles alle likt i nettkøen, enten det er Google, Tiktok eller et datasenter som er helt sentralt for helsedata», sier Gotaas.

Mini­mumskrav

Vänsterpartiet i Sverige måtte fjerne over 90 kandidater på valglistene etter avsløringer om at de hadde spredd antisemittiske, pro-putinistiske og konspiratoriske innlegg på sosiale medier. Det kan tyde på at partiet ikke i tilstrekkelig grad har hatt oversikt over kandidatene, eller hvis de har hatt det, har de sett litt stort på det for husfredens skyld. Det etterforskes også påstander om valgfusk i Borlänge i Dalarna, der det skal ha blitt delt ut forhåndsavkryssede lister for en kandidat som ble valgt til Riksdagen. Fra enkelte hold i Vänsterpartiet har det blitt hevdet at medier og politiske motstandere driver en kampanje mot partiet med rasistiske overtoner etter at den somaliske kandidaten ble valgt. Det kan de ha all verdens rett i. Vänsterpartiet har mange fiender, som vil benytte enhver anledning til å sverte partiet. Det er på en måte et venstreradikalt partis «arbeidsbetingelser».

Faneflukt

I valgkampen før forrige stortingsvalg gikk Ap ut mot høyresidas ønsker om å kutte kraftig i skattenivået. Partiets finanspolitiske talsperson Tuva Moflag argumenterte blant annet for at kraftige skattekutt var uansvarlig i en situasjon der utgiftene til velferdsstaten kom til å øke, blant annet på grunn av flere eldre. Nå har pipa fått en annen lyd. Aps mål er nå å få i stand et skatteforlik med høyresida, og premisset er klart: Det vil bety lavere samlet skattenivå. Det man nå er uenige om, er hvilke skatter og hvor mye de skal kuttes. Moflag har uttalt til NRK at Ap særlig ønsker å kutte i inntektsskatten, og hun får lovord fra Høyre, mens Frp har gjort det klart at de også krever skattekutt for næringslivet. Også til venstre øker iveren for skattekutt.