Leder

Svenske tilstander

For to år siden gikk alarmen i Sverige, da en politirapport avdekket at flere svenske barnevernsinstitusjoner var drevet av personer med tilknytning til grov kriminalitet. Det var allerede godt kjent at kriminelle nettverk var dypt involvert i private velferdstjenester. De både hvitvasker penger og tjener penger på å drive hjemmetjenester, sykehjem og skoler. Politirapporten fra 2024 sendte likevel sjokkbølger inn i svensk offentlighet. Barn med svake familiebånd og vonde opplevelser bak seg ble rett og slett plassert i institusjoner drevet av gjengkriminelle, finansiert over skatteseddelen. I et land hvor den kriminelle lavalderen nylig ble senket til 14 år fordi de som utfører kriminaliteten, har blitt stadig yngre, har offentlige penger gått til kriminelle miljøer som kan rekruttere på institusjoner de selv driver. I tillegg ble institusjonene brukt til å oppbevare penger og narkotika.

«­Regningen er det ­staten som tar.»

En rapport fra A-krimsenteret i Tønsberg, som vi omtaler i dag, avdekker at også norske barn plasseres hos kriminelle. Det viser seg at hele 16 private barnevernsselskap på Østlandet har koplinger til kriminelle miljøer. A-krimsenteret finner at både eiere og daglige ledere er involvert i kriminalitet, og at de ansetter personer fra sine nettverk i institusjonene. Regningen er det staten som tar. Om lag halvparten av pengene staten bruker på barnevern, går i dag til kommersielle tilbydere. På grunn av anbudssystemet skjer det jevnlige utskiftinger i hvem som drifter institusjonene. Derfor blir systemet sårbart for utnyttelse fra kriminelle miljøer. Og det blir vanskelig å få bukt med ungdomskriminalitet når staten selv kobler ungdom til kriminelle personer.

Avkommersialiseringsutvalget skrev for to år siden at det ikke var funnet kriminelle aktører i norsk barnevern, men at det ville være lurt å innføre blant annet strengere eierskapskontroll for å hindre samme utvikling som i Sverige. Nå er vi der. Anbudsutsetting har bidratt til at kriminelle nettverk får omsorg for Norges aller vanskeligst stilte barn. Rapporten bør være et varsko til myndighetene. Selskapene som har fått kontrakter, må åpenbart kontrolleres langt strengere enn i dag. På lengre sikt må vi slutte å sette sårbare barn på anbud.

Leder

På tilliten løs

Fredag sa barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) at hun vil redegjøre i Stortinget om tiltak mot kriminelle aktører i barnevernet. Det er på høy tid. Allerede i mai fikk Barne- og familiedepartementet beskjed om at kriminelle aktører hadde etablert seg i flere barnevernsforetak på Østlandet. Funnet skriver seg fra en rapport laget av A-krimsenteret i Tønsberg, som sporer kriminelle koblinger til 16 ulike barnevernsforetak i Sør-Øst politidistrikt. I rapporten beskriver A-krimsenteret at eiere og daglige ledere som selv er involvert i kriminalitet, har ansatt andre kriminelle fra sitt nettverk. Dermed er det stor sannsynlighet for at offentlige velferdsmidler har havnet i kriminelle pengestrømmer og på den måten finansierer mer kriminalitet. Statsråden må nå svare på en rekke vanskelige spørsmål.

Appsyken

Pisa-resultatene viser at norske elever presterer stadig svakere i lesing og matematikk. Den politiske skyldfordelingen er alt i gang, men spør du oss, kan den godt fordeles ganske jevnt. Antakelig hadde elevenes prestasjoner vært bedre i dag dersom politikere av alle avskygninger hadde holdt seg unna skolen etter 1990-tallet. I stedet har skolen blitt hastig digitalisert, samtidig som konkret kunnskap er byttet ut med vage kompetansemål. Digitaliseringen slår ut på flere måter. Det ene er at elevene har mistet lærebøker og blitt pådyttet skjermer.

Frykten fikk styre

I dag er det 25 år siden selvmordsbombere fra det jihadistiske terrornettverket al-Qa’ida kapret fire amerikanske passasjerfly og styrte dem inn i World Trade Center i New York og Pentagon i Washington. Nesten 3000 mennesker ble drept i angrepene, som ble direktesendt til alle verdens skjermer. Angrepet var storslått i all sin forferdelighet, og det er knapt mulig å overdrive betydningen det har hatt på historiens gang. Den dagen tvillingtårnene falt, markerte slutten på en periode med relativ optimisme etter Berlinmurens fall. USAs respons sparket i gang en storstilt kampanje mot internasjonal terrorisme kalt «krigen mot terror». I den krigen var alt lov: utenomrettslige fengslinger, tortur, masseovervåking og militære angrep på hele land.