I den nye boka «For rikt for hvem?» gjengir SSB-forsker Erling Holmøy og sjeføkonom i Alm Olav Slettebø en uttalelse fra Bjarne Håkon Hanssen da han i 2009 gikk av som Aps helseminister for å bli PR-rådgiver i First House: Som heltidspolitiker hadde han vært med på å bruke opp store verdier i mange år – nå skulle han være med å skape dem. En av de mest seiglivede mytene er at verdier skapes i det private, mens offentlig sektor bare bruker. Det er en absurd påstand, skriver økonomene, ettersom verdiskaping betyr å produsere noe folk er villig til å betale for, noe amerikanernes store utbetalinger til helse, omsorg og utdanning er eksempler på.
«70 prosent går tilbake til oss selv.»
Holmøy og Slettebø viser også at offentlig sektor ikke «eser ut», slik det ofte hevdes. De offentlige utgiftenes andel av nasjonalinntekten (BNI), fratrukket grunnrente fra olje og gass, har ligget nokså flatt de siste 30 årene. Det har faktisk vært et «massivt underforbruk» av avkastningen av oljepengene i forhold til handlingsregelen, til tross for en rekke kriser de siste årene: finanskrisa, oljeprisfallet, flyktningkrisa, koronaepidemien og Ukraina-krigen.
Å snakke om at staten «tar» pengene våre, er lite dekkende, fordi 70 prosent av de offentlige utgiftene går direkte tilbake til enkeltindivider, i form av pensjoner, ytelser og tjenester. Det meste av denne «tilbakebetalingen» skjer i livsfaser vi ikke kan forsørge oss selv gjennom arbeid. En følge av store skattekutt ville vært at vi stedet fikk et personlig ansvar for å forsørge oss og våre nærmeste når vi mister inntekt eller når behovet for helse og omsorg melder seg. En familie i USA har høyere inntekt fratrukket skatt enn en norsk, men etter at utgifter til barnehage og helseforsikringer er trukket fra, sitter en norsk familie igjen med betydelig mer enn den amerikanske. Velferdsstatens omfordeling er altså først og fremst overføringer fra oss selv til oss selv. Den beskytter oss også mot oss selv. Den hindrer ulykksalige konsekvenser av kortsiktighet, uvitenhet, mangelfull selvdisiplin og irrasjonalitet – som våre liv er så fullt av. Samfunnsøkonomer har sin egen sjargong, men det er likevel en god del sannhet i det når de konkluderer: «En roman blir statsbudsjettet aldri, men ingen bok inneholder mer hjertevarme enn ‘Gul bok’ fra Finansdepartementet.»