Reint innfallsvis hadde du tatt siste båt, vel vitende om at hjemturen måtte vente til dagen etter. Du rakk akkurat den skranglete bussen som nå durer dovent langs den kveilende lappverkasfalten. Setet er, som før, forslitt og nedsunket. Du pirker i den samme W’en (M?) rissa i plastarmlenet.