Kringla HeimsinsAntikken

Grensen for det menneskelige

For kulturrelativisten Herodot var ingenting menneskelig fremmed. Men han gikk ikke med på alt han ble fortalt.

Hans Jacob Orning
HISTORIENS JANUSANSIKT: Der Thykidid var det antikke Hellas’ krigsrealist, var Herodot kulturrelativisten. Her en skulptur av dem begge, på en og samme byste, fra Museo Archeologico Nazionale di Napoli, 400–350 f.Kr. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS ZKHISTORIENS JANUSANSIKT: Der Thykidid var det antikke Hellas’ krigsrealist, var Herodot kulturrelativisten. Her en skulptur av dem begge, på en og samme byste, fra Museo Archeologico Nazionale di Napoli, 400–350 f.Kr. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS ZK

I forrige Kringla (20.9) skrev jeg om den greske historikeren Thukydid, som skildret Peloponneserkrigen (431–404 fvt.) på en måte som er forbløffende lik dagens kriger. Hvor annerledes er ikke Thukydid fra sin forgjenger, den én generasjons eldre Herodot (ca. 484–25 fvt.), som førte historien om perserkrigene i pennen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent