I forrige Kringla (20.9) skrev jeg om den greske historikeren Thukydid, som skildret Peloponneserkrigen (431–404 fvt.) på en måte som er forbløffende lik dagens kriger. Hvor annerledes er ikke Thukydid fra sin forgjenger, den én generasjons eldre Herodot (ca. 484–25 fvt.), som førte historien om perserkrigene i pennen.
For kulturrelativisten Herodot var ingenting menneskelig fremmed. Men han gikk ikke med på alt han ble fortalt.