Høsten er en tid for stillhet og ro. Tid for å senke tempo, kose seg inne og nyte høstens paradoksale skjønnhet. Det er fascinerende hvordan død og forråtnelse kan være så fint. Blader er som snø; deres langsomme fall mot jorden får ned pulsen på de fleste, og på bakken tilfører de en mykhet som får barnet i en til å glede seg. Men så hører man en motordur i det fjerne …