Den moderne pilegrimsvandringen er uttrykk for en nyreligiøsitet i form av selvsakralisering, natur- og fortidssakralisering.

En vandring i kulturarven

NY TURISME: Før la man ut på pilegrimsferd for å bøte for sine synder og få forlatelse. De moderne pilegrimene får frelsen sin igjennom den indre reisen. Her pilegrimer mot Røldal kirke. FOTO: RAGNVALD CHRISTENSON/SCANPIX

Pilegrimsreiser til hellige steder er et kjent fenomen i de fleste religioner, enten målet er Mekka, en stupa med Buddha-relikvier eller en kirke med helgenrelikvier. I Norge som i andre protestantiske land førte reformasjonen til at helgenkulten og valfarten offisielt opphørte, og helgenskrinene ble fjernet fra kirkene. Dette gjaldt St. Olavs skrin i Trondheim, det mest populære valfartsmål i middelalderens Norge. Skrinet ble ført til Danmark, og kista med helgenkongen begravd på et hittil ukjent sted. I de siste tiårene har pilegrimsreisene til St. Olav og andre hellige steder startet på nytt i nye former.