Leder

Restriksjoner

  • I dag er det ventet at USAs president Joe Biden vil pålegge vaksinering for alle føderalt ansatte, ifølge CNN. Om ansatte ikke lar seg vaksinere, blir de underlagt et strengt testregime og andre restriksjoner. Dette kommer i kjølvannet av en ny lov i Frankrike som går enda lenger: Alle som jobber i landets helsesektor, må vaksineres innen 15. september. Hvis ikke, kan de bli suspendert fra jobben. I tillegg legges det restriksjoner på reiser med tog og fly og restaurantbesøk, med mindre man kan framvise koronapass. Liknende restriksjoner på bevegelsesfrihet uten koronapass blir innført land som Israel og Italia. Også i Tyskland har myndighetene signalisert at en økende smitte kan bety at restauranter, kinoer og idrettsanlegg ikke lenger vil være tilgjengelig for uvaksinerte. Begrunnelsen er at risikoen for andre vil være for høy.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Vel blåst

Lønnsoppgjøret for industrien, det såkalte frontfaget, endte med enighet mellom Fellesforbundet og Norsk Industri om en lønnsramme på 4,4 prosent, hvorav 1,9 tas ut i sentrale tillegg. Det tilsvarer et tillegg på 6,50 kroner i timen og gir en vanlig lønnsmottaker rundt 12–13.000 kroner i året. Altså drøyt en tusenlapp i måneden. I tillegg kommer det såkalte overhenget, altså lønnsøkning fra i fjor, som gir full effekt først i år. Det resterende av den totale lønnsramma, 1,2 prosent, må tas ut i lokale lønnsforhandlinger. Like viktig er det at de lavest lønte får et ekstra tillegg på 4 kroner i timen.

Orbáns tid er over

Victor Orbáns 16 år lange statsministerperiode i Ungarn er over. Opposisjonspartiet Tisza sikret seg i valget søndag en såkalt supermajoritet i parlamentet og er dermed også i posisjon til å endre grunnloven. Flere av lovene innført av Orbáns parti Fidesz risikerer dermed å bli endret. Mottakelsen av valgresultatet utenfor Ungarns grenser er dypt politisert. Mens Brussel jubler, sørger Orbáns politiske allierte i Europas nasjonalkonservative partier. «Orbán var den eneste lederen med baller i EU.

Månesyke

15. juli 1969, samme dag Apollo 11 skulle starte sin ferd mot månen, kom et besynderlig følge til Cape Kennedy i Florida: Et titall svarte familier nærmet seg oppskytningsbasen i vogner trukket av muldyr. Flokken ble ledet av baptistpresten Ralph Abernathy, som året før hadde holdt Martin Luther King jr. ­i armene mens han blødde i hjel. Nå hadde Kings etterfølger en høne å plukke med Nasa. «Jeg er kommet hit», sa han til de frammøtte, «for å demonstrere sammen med fattige mennesker mot den ­tragiske og utilgivelige kløfta mellom USAs ­teknologiske evner og vår sosiale urettferdighet.» Abernathy ble ikke værende for å se rakettoppskytningen, men som mattelærer hadde han ikke noe imot måneferden per se.