Mon tro om det er pandemiens påtvungent tette familieliv som har aktualisert diskusjonene i mediene om barneoppdragelse? FN har slått fast at Norge er et av de beste land å vokse opp i. Men nå summer stemmene til en voksengenerasjon som er i villrede: Har polstringen av barndommen gått for langt? Er den utstrakte betjeningen av barna usunn både for barn og voksne?
Har polstringen av barndommen gått for langt? Hva kan vi lære av norrøn barndómr, og oppdragelsen i vikingtid og middelalder?
Barndom før i tiden
