Leder

Unødvendig

  • Norge har kommet godt i gang med vaksineprogrammet. I aldersgruppa over 65 år har 90 prosent mottatt sin første dose, mens nesten 50 prosent over 55 år har fått det samme. Blant dem som har høy risiko for alvorlig forløp, har 66 prosent over 18 år blitt vaksinert, og svært mange i helse- og omsorgssektoren har fått sin første dose. Kommunene har jobbet godt med vaksineprogrammet og har lagt detaljerte planer for avviklingen gjennom sommeren. Vaktplanene er lagt, personell er disponert, og folk har fått avklart når de skal ta ferie. Mange ordførere har derfor reagert svært skarpt på regjeringens beslutning denne uka om å innføre en relativt radikal skjevfordeling mellom kommunene. 24 kommuner på Østlandet vil nå få 60 prosent flere doser, mens rundt 300 kommuner får 35 prosent færre. For mange kommuner vil det bety at vaksineprogrammet nærmest stopper opp, fordi de resterende dosene går til annen gangs vaksinering. Hvis en slik skjevfordeling hadde vært nødvendig for å stoppe smittespredning, dødsfall og sykehusinnleggelse, ville dette ha vært uproblematisk, men effekten av tiltaket er minimal. «Det er litt spill for galleriet og mediene dette», sier sosialmedisineren Steinar Westin.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Fattige framskritt

Den siste tida har det blitt rettet betydelig offentlig oppmerksomhet mot bruk av KI i publiserte tekster. Årsaken er stadig nye avsløringer om bruk av kunstig intelligens i aviser og bøker, uten av det er oppgitt. Bruken avdekkes ved bruk av programmer som Pangram, som gir en prosentvis score på hvor mye KI det er i teksten. Hele bøker er trukket tilbake, men også kommentarartikler. Morgenbladet har lagt inn 80 nyere sakprosatitler i Pangram for å undersøke omfanget. 13 utgivelser ble merket med mellom én og tre prosent KI-generert innhold.

Fra priser til handling

EU-parlamentets menneskerettspris Sakharov-prisen ble i går tildelt Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Tildelingen markerer et skille. Der tidligere vinnere ofte har vært opposisjonelle i land definert som USAs fiender, er årets vinner det motsatte: Straffedomstolen står i en betent konflikt med USA, som lover å ødelegge domstolen med mindre den stanser straffeforfølging av amerikanske og israelske statsborgere. Tildelingen viser dermed hvordan verden har endret seg på få år. Der EU-land tidligere lå tett opp til amerikanernes verdenssyn, er det nå kjørt en kile inn i forholdet. Samtidig er europeiske land sterkt avhengige av amerikansk militær støtte og ikke minst teknologi.

En ny sikker­hets­struktur

Oslo er denne uka åsted for diplomatisk skytteltrafikk. Møtene er et forsøk på å få til en avslutning på Ukraina-krigen som ikke gir angrepsmakta Russland full seier. Frykten for dét økte da det ble klart at USAs president Donald Trump hadde satt til side en sanksjonspakke mot Russland og i stedet inngått en handelsavtale om oljekjøp. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kalte avtalen et svik. Han fortalte også at tilgangen til satellittsystemet Starlink ble blokkert for det ukrainske militæret. Det er ikke bekreftet hvor ordren kom fra, men kilder peker overfor amerikanske medier på både Starlink-eier Elon Musk og Det hvite hus.