Leder

Unødvendig

Bjørgulv Braanen
  • Norge har kommet godt i gang med vaksineprogrammet. I aldersgruppa over 65 år har 90 prosent mottatt sin første dose, mens nesten 50 prosent over 55 år har fått det samme. Blant dem som har høy risiko for alvorlig forløp, har 66 prosent over 18 år blitt vaksinert, og svært mange i helse- og omsorgssektoren har fått sin første dose. Kommunene har jobbet godt med vaksineprogrammet og har lagt detaljerte planer for avviklingen gjennom sommeren. Vaktplanene er lagt, personell er disponert, og folk har fått avklart når de skal ta ferie. Mange ordførere har derfor reagert svært skarpt på regjeringens beslutning denne uka om å innføre en relativt radikal skjevfordeling mellom kommunene. 24 kommuner på Østlandet vil nå få 60 prosent flere doser, mens rundt 300 kommuner får 35 prosent færre. For mange kommuner vil det bety at vaksineprogrammet nærmest stopper opp, fordi de resterende dosene går til annen gangs vaksinering. Hvis en slik skjevfordeling hadde vært nødvendig for å stoppe smittespredning, dødsfall og sykehusinnleggelse, ville dette ha vært uproblematisk, men effekten av tiltaket er minimal. «Det er litt spill for galleriet og mediene dette», sier sosialmedisineren Steinar Westin.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Angriper sykehus

«De humanitære prinsippene ser ikke ut til å gjelde lenger. Så vi må kjempe for dem på nytt.» Det sier Morten Rostrup, som var med å starte den norske avdelingen av Leger Uten Grenser i 1996, til Aftenposten. Da han begynte å jobbe for organisasjonen, var sykehus det tryggeste stedet du kunne oppholde deg i en krigssone. Det har endret seg. Både på Gaza og i Ukraina har helsevesenet blitt strategiske angrepsmål. Ifølge Rostrup rettes angrep mot helsepersonell og sykehus for å presse folk ut av områder, sånn at de skal bli lettere å okkupere.

Mari Skurdal

Politisk teater

«Wir schaffen das!» – «Dette klarer vi!» Slik lød Angela Merkels respons på flyktningkrisa i 2015, da nærmere én million mennesker krysset Middelhavet fra Nord-Afrika og Midtøsten. Elleve år seinere er det ikke mye igjen av den europeiske stå-på-viljen. Dét ble tydelig da rundt 60.000 afrikanske migranter før helga kom svømmende inn i den spanske enklaven Ceuta. I stedet for å stramme opp Marokko, som etter alt å dømme har tilrettelagt for folkevandringen, valgte Europas ledere å rotte seg sammen mot Spania og landets liberale innvandringspolitikk. I et åpent brev undertegnet av 22 regjeringssjefer i EU blir kaoset i Ceuta satt i sammenheng med Spanias planer om å gi amnesti til papirløse innvandrere. Bildene fra Ceuta var dramatiske, men realiteten er at spanske myndigheter relativt raskt fikk kontroll på situasjonen. Allerede fredag ettermiddag meldte regjeringen at 48.000 av migrantene hadde returnert til Marokko.

Bendik Wold

Uholdbart

Den israelske avisa Haaretz rapporterer om utbredt palestinsk frykt og fortvilelse etter de siste ukers voldelige sammenstøt på den okkuperte Vestbredden. Israels forsvarsminister har beordret hæren til å ta kontroll over nok en flyktningleir i området, samtidig som de daglige angrepene fra bosettere fortsetter. Da den israelske hæren gikk inn i tre leire i området i januar, jevnet de hus med jorda og ødela infrastruktur. Titusener ble hjemløse. En beboer i en leir sier til Haaretz at de ikke aner hvor de skal huse palestinerne som nå mister hjemmene sine. En annen fortviler fordi verdenssamfunnet ikke følger opp sine fordømmelser, slik at israelske myndigheter ser at de slipper unna med å ta over stadig mer av Vestbredden. Sannheten er dessverre at det også skorter på fordømmelser, med unntak av de faste menneskerettsorganisasjonene og en enslig uttalelse fra Canada.

Mari Skurdal