DebattHarberg- utvalget

Stortingets kompetanse

Trond Nordby, professor emeritus

Eirik Holmøyvik (10. mai), en grunntanke i vårt parlamentarisk system er at de folkevalgte har delegert den myndigheten en regjering har, og den styrer etter fullmakter de folkevalgte kan tilbakekalle. Følgelig står Regjeringen i et ansvarsforhold til Stortinget, som ved mistillitsvotum kan når som helst kan fjerne hele Regjeringen eller enkelte statsråder. I 2007 ble mistillitsvotumet grunnlovsfestet og fikk status som rettslig norm. Men dermed var ikke alle problemer borte. I forarbeidet til 2007-reformen (Dokument nr. 19 (2003–2004) stod det minst fem-seks steder som om «konstitusjonell sedvanerett» ennå gjaldt på nivå med mistillitsvotumet. Etter rundt 1930 mente de fleste at parlamentarismen hvilte på dette surrogatet. Arkitekten var naturrettstenkeren Frede Castberg. Men så lenge denne retten etter 2007 fortsatt skulle være gyldig, hvilke områder var den ment å dekke? Harberg-utvalget er første utvalg som etter 2007 tar opp temaet stortingskontroll. Derfor burde det ha foretatt en endelig opprydding.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Matvarepriser

Hvorfor er prisen på matvarer nesten doblet?

Organisasjonen Norexit påstår i en stor annonse i lørdagens Klassekampen at de høye matvareprisene skyldes EØS-avtalen. Det er en merkelig påstand. Man trenger ikke være økonom for å forstå at mesteparten av prisstigningen skyldes svakere kronekurs. Krona var på sitt sterkeste rundt 2012. Da kostet en euro kr 7,24. Høsten 2017 var den rundt kr 9,50. I år har en euro kostet cirka kr 11,00. Over 50 prosent av norske matvarer i butikkene er importert og må betales hovedsakelig med euro. I tillegg er innenlandsk matproduksjon avhengig av importerte varer som gjødsel, maskiner, drivstoff og så videre. Alt dette må betales med en synkende krone. Når importerte matvarer som kaffe, korn og fisk også stiger mer enn forventet, kommer matprisene i norske butikker opp i nesten dobbel pris i løpet av siste 10–15 år. Kan ikke se at EØS-avtalen er årsaken til dette.

Per Gustav Lindeberg
Kjekling

«En merke­lappenes mester»

Sigurd Allern takker i Klassekampen 17. september for min bursdagshilsen til hans 80-årsdag (Klassekampen, 5. september). Eks-redaktøren kaller meg for anledningen «Klassekampens hushistoriker». Som overskrift på sitt offentlige takkekort har Allern satt «En merkelappenes mester», som varierer en karakteristikk Jon Elster ga meg i en av våre polemikker. Jeg repliserer Allern, som jeg gjorde Elster den gang: «På seg selv kjenner man andre».

Rune Slagstad
Tyskland

Koseprat med Stasi-Wolfgang

Klassekampen bringer 16. september et intervju med Wolfgang Schmidt, tidligere oberstløytnant i Ministerium für Statssicherheit (gjerne kalt Stasi) i staten Øst-Tyskland. Dessverre presterer journalisten å levere nærmest en koseprat med denne oberstløytnanten. Han samtaler med et menneske som brukte sin yrkeskarriere systematisk til å overvåke borgere som ville benytte fundamentale rettigheter, fremsi synspunkter som kunne gå på tvers av myndighetenes politikk. Konsekvens kunne være tap av borgerlige muligheter (utdannelse, arbeid etc.), i tusenvis av tilfeller også nedbrytende forhør og eventuelt fengsling. Men vi får høre hvor trist det var for herr Schmidt da DDR-regimet kollapset. Han hadde jo utsikt til forfremmelse til oberst! Tenk det! Etter statens sammenbrudd i 1989 har han tilsynelatende ikke angret på noe som helst av sitt arbeid. Han har derimot arbeidet iherdig mot den bakvaskelsen han og hans likesinnede er blitt utsatt for i det tyske samfunnet, kan vi lese i journalistens referat. Ja, bakvaskelse er noe Wolfgang Schmidt sannelig har god greie på, etter mer enn tretti år som trofast tjener i Stasi.

Øystein Skar