DebattHarberg- utvalget

Stortingets kompetanse

Eirik Holmøyvik (10. mai), en grunntanke i vårt parlamentarisk system er at de folkevalgte har delegert den myndigheten en regjering har, og den styrer etter fullmakter de folkevalgte kan tilbakekalle. Følgelig står Regjeringen i et ansvarsforhold til Stortinget, som ved mistillitsvotum kan når som helst kan fjerne hele Regjeringen eller enkelte statsråder. I 2007 ble mistillitsvotumet grunnlovsfestet og fikk status som rettslig norm. Men dermed var ikke alle problemer borte. I forarbeidet til 2007-reformen (Dokument nr. 19 (2003–2004) stod det minst fem-seks steder som om «konstitusjonell sedvanerett» ennå gjaldt på nivå med mistillitsvotumet. Etter rundt 1930 mente de fleste at parlamentarismen hvilte på dette surrogatet. Arkitekten var naturrettstenkeren Frede Castberg. Men så lenge denne retten etter 2007 fortsatt skulle være gyldig, hvilke områder var den ment å dekke? Harberg-utvalget er første utvalg som etter 2007 tar opp temaet stortingskontroll. Derfor burde det ha foretatt en endelig opprydding.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Kongehus

Menneskene i dukke­hjem­met

Har Märtha og Durek brutt kontrakten med Kongehuset i sin nye Netflix-dokumentar? Godt mulig – og i så fall helt menneskelig. Barna til Gjert Ingebrigtsen brøt også inngåtte avtaler med den institusjonen som etter beste evne forsøkte å ha to hatter på; være både pappa og toppidretts­trener. Hva fortalte denne konflikten oss hvermanser? At man ikke kan være både pappa og toppidrettstrener. Like lite som man kan være både kongehus og familie. I Henrik Ibsens «Et dukkehjem» utbryter Nora til Torvald Helmer at hun først og fremst er et menneske. De mange europeiske kongelige, halvkongelige og eks-kongelige er også først og fremst mennesker, selv om landets lover krever noe annet. Og som Nora, har flere av de rojale gått frivillig, halvfrivillig eller blitt sparket ut av Torvald. Jeg vet ikke akkurat hva Märtha har sagt i den dokumentaren.

Klima

Klima­end­rin­gane og matvare­pro­duk­sjonen

I Klassekampen den 1. september har Anders Fretheim Breidlid ein lang kommenter til mitt debattinnlegg den 25. august, der eg tilbakeviser hans påstand om at stigande matvareprisar i norske daglegvarebutikkar reflekterer svikt i det globale jordbrukssystemet. Det er nemleg ikkje sant at det globale jordbrukssystemet er i ferd med å svikte. Verda produserer i dag langt meir mat på eit langt mindre areal enn nokon gong. Dette hindrar sjølvsagt ikkje at enkelte jordbruksvarer år om anna kan bli utsette for klimapåverke avlingssvikt som i sin tur påverkar prisen på verdsmarknaden og i norske daglegvarebutikkar. Klimaendringane er reelle, som eg også skreiv i min kommentar.

Velferd

Trygghet for alle

Jeg står i sykehuskø. Hvorfor, er ikke interessant. Hadde jeg hatt privat helseforsikring, ville plagene mine vært over i morgen. Det har jeg ikke. 800.000 er nå helseforsikret, stort sett gjennom jobben, og kan snike i køen. Private leger og sykehus utarmer systemet. Det blir verre og verre, les mer kø, hvis vi ikke får slutt på uvesenet. Tilhengerne hevder at private helsetjenester letter på trykket i helsesektoren.