DebattKongehus

Menneskene i dukkehjemmet

Har Märtha og Durek brutt kontrakten med Kongehuset i sin nye Netflix-dokumentar? Godt mulig – og i så fall helt menneskelig. Barna til Gjert Ingebrigtsen brøt også inngåtte avtaler med den institusjonen som etter beste evne forsøkte å ha to hatter på; være både pappa og toppidretts­trener. Hva fortalte denne konflikten oss hvermanser? At man ikke kan være både pappa og toppidrettstrener. Like lite som man kan være både kongehus og familie.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Klima

Klima­end­rin­gane og matvare­pro­duk­sjonen

I Klassekampen den 1. september har Anders Fretheim Breidlid ein lang kommenter til mitt debattinnlegg den 25. august, der eg tilbakeviser hans påstand om at stigande matvareprisar i norske daglegvarebutikkar reflekterer svikt i det globale jordbrukssystemet. Det er nemleg ikkje sant at det globale jordbrukssystemet er i ferd med å svikte. Verda produserer i dag langt meir mat på eit langt mindre areal enn nokon gong. Dette hindrar sjølvsagt ikkje at enkelte jordbruksvarer år om anna kan bli utsette for klimapåverke avlingssvikt som i sin tur påverkar prisen på verdsmarknaden og i norske daglegvarebutikkar. Klimaendringane er reelle, som eg også skreiv i min kommentar.

Velferd

Trygghet for alle

Jeg står i sykehuskø. Hvorfor, er ikke interessant. Hadde jeg hatt privat helseforsikring, ville plagene mine vært over i morgen. Det har jeg ikke. 800.000 er nå helseforsikret, stort sett gjennom jobben, og kan snike i køen. Private leger og sykehus utarmer systemet. Det blir verre og verre, les mer kø, hvis vi ikke får slutt på uvesenet. Tilhengerne hevder at private helsetjenester letter på trykket i helsesektoren.

Litteratur

Nei, nei, Klasse­kampen!

Opp gjennom årene har jeg fått utrolig mange underlige anmeldelser på mine bøker. Men jeg har – slik forfattere bør gjøre – avholdt meg fra å kommentere slike anmeldelser. Men anmeldelsen av min siste roman «Den røde døren» i Klassekampens litteraturbilag sist lørdag tar virkelig kaka. Dette kan jeg dessverre ikke la gå ubemerket hen. Anmelderen heter Silje Bekeng-Flemmen. Hun bruker en hel side, rundt tusen ord, på å anmelde denne romanen. Og presterer det kunststykket å ikke fortelle noe som helst om hva denne boken egentlig handler om, hva romanens hovedbudskap er.