DebattKlima

Klimaend­rin­gane og matvare­pro­duk­sjonen

I Klassekampen den 1. september har Anders Fretheim Breidlid ein lang kommenter til mitt debattinnlegg den 25. august, der eg tilbakeviser hans påstand om at stigande matvareprisar i norske daglegvarebutikkar reflekterer svikt i det globale jordbrukssystemet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Kongehus

Menneskene i dukke­hjem­met

Har Märtha og Durek brutt kontrakten med Kongehuset i sin nye Netflix-dokumentar? Godt mulig – og i så fall helt menneskelig. Barna til Gjert Ingebrigtsen brøt også inngåtte avtaler med den institusjonen som etter beste evne forsøkte å ha to hatter på; være både pappa og toppidretts­trener. Hva fortalte denne konflikten oss hvermanser? At man ikke kan være både pappa og toppidrettstrener. Like lite som man kan være både kongehus og familie. I Henrik Ibsens «Et dukkehjem» utbryter Nora til Torvald Helmer at hun først og fremst er et menneske. De mange europeiske kongelige, halvkongelige og eks-kongelige er også først og fremst mennesker, selv om landets lover krever noe annet. Og som Nora, har flere av de rojale gått frivillig, halvfrivillig eller blitt sparket ut av Torvald. Jeg vet ikke akkurat hva Märtha har sagt i den dokumentaren.

Velferd

Trygghet for alle

Jeg står i sykehuskø. Hvorfor, er ikke interessant. Hadde jeg hatt privat helseforsikring, ville plagene mine vært over i morgen. Det har jeg ikke. 800.000 er nå helseforsikret, stort sett gjennom jobben, og kan snike i køen. Private leger og sykehus utarmer systemet. Det blir verre og verre, les mer kø, hvis vi ikke får slutt på uvesenet. Tilhengerne hevder at private helsetjenester letter på trykket i helsesektoren.

Litteratur

Nei, nei, Klasse­kampen!

Opp gjennom årene har jeg fått utrolig mange underlige anmeldelser på mine bøker. Men jeg har – slik forfattere bør gjøre – avholdt meg fra å kommentere slike anmeldelser. Men anmeldelsen av min siste roman «Den røde døren» i Klassekampens litteraturbilag sist lørdag tar virkelig kaka. Dette kan jeg dessverre ikke la gå ubemerket hen. Anmelderen heter Silje Bekeng-Flemmen. Hun bruker en hel side, rundt tusen ord, på å anmelde denne romanen. Og presterer det kunststykket å ikke fortelle noe som helst om hva denne boken egentlig handler om, hva romanens hovedbudskap er.