Jeg står i sykehuskø. Hvorfor, er ikke interessant. Hadde jeg hatt privat helseforsikring, ville plagene mine vært over i morgen. Det har jeg ikke. 800.000 er nå helseforsikret, stort sett gjennom jobben, og kan snike i køen.
Allerede abonnent? Logg inn
Har Märtha og Durek brutt kontrakten med Kongehuset i sin nye Netflix-dokumentar? Godt mulig – og i så fall helt menneskelig. Barna til Gjert Ingebrigtsen brøt også inngåtte avtaler med den institusjonen som etter beste evne forsøkte å ha to hatter på; være både pappa og toppidrettstrener. Hva fortalte denne konflikten oss hvermanser? At man ikke kan være både pappa og toppidrettstrener. Like lite som man kan være både kongehus og familie. I Henrik Ibsens «Et dukkehjem» utbryter Nora til Torvald Helmer at hun først og fremst er et menneske. De mange europeiske kongelige, halvkongelige og eks-kongelige er også først og fremst mennesker, selv om landets lover krever noe annet. Og som Nora, har flere av de rojale gått frivillig, halvfrivillig eller blitt sparket ut av Torvald. Jeg vet ikke akkurat hva Märtha har sagt i den dokumentaren.
Synnøve VirhøyI Klassekampen den 1. september har Anders Fretheim Breidlid ein lang kommenter til mitt debattinnlegg den 25. august, der eg tilbakeviser hans påstand om at stigande matvareprisar i norske daglegvarebutikkar reflekterer svikt i det globale jordbrukssystemet. Det er nemleg ikkje sant at det globale jordbrukssystemet er i ferd med å svikte. Verda produserer i dag langt meir mat på eit langt mindre areal enn nokon gong. Dette hindrar sjølvsagt ikkje at enkelte jordbruksvarer år om anna kan bli utsette for klimapåverke avlingssvikt som i sin tur påverkar prisen på verdsmarknaden og i norske daglegvarebutikkar. Klimaendringane er reelle, som eg også skreiv i min kommentar.
Jon NaustdalslidOpp gjennom årene har jeg fått utrolig mange underlige anmeldelser på mine bøker. Men jeg har – slik forfattere bør gjøre – avholdt meg fra å kommentere slike anmeldelser. Men anmeldelsen av min siste roman «Den røde døren» i Klassekampens litteraturbilag sist lørdag tar virkelig kaka. Dette kan jeg dessverre ikke la gå ubemerket hen. Anmelderen heter Silje Bekeng-Flemmen. Hun bruker en hel side, rundt tusen ord, på å anmelde denne romanen. Og presterer det kunststykket å ikke fortelle noe som helst om hva denne boken egentlig handler om, hva romanens hovedbudskap er.
Gert Nygårdshaug