Fortidens silkehandel illustrerer hvordan tilsynelatende betydningsløs pynt kan bidra til å konsolidere makt.

Silke fra Miklagard

SILKERAMP: Fra 900-tallet ble skandinaviske leiesoldater systematisk rekruttert til den bysantinske keiserens livgarde, den såkalte væringgarden. De kunne bli begunstiget med silkegaver. Her væringvakter illustrert i Johannes Skylitzes’ «Historienes synopsis» fra 1000-tallet. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Silkestoffer assosieres fremdeles med luksus, men i vikingtiden var det bare de aller rikeste i Norden som kunne pynte seg med silke. Sett med ettertidens øyne illustrerer fortidens silkehandel hvordan tilsynelatende betydningsløs pynt kan bidra til å konsolidere makt. En av de viktigste produksjonsområdene for silkestoffer på denne tiden lå i hjertet av det bysantinske riket: det nåværende Istanbul. Byen var den gang kjent som Konstantinopel, men av folk i Skandinavia ble den kalt Den store byen (Miklagard).