Leder

Konfrontasjon

  • Vesten har lagt seg på en ny og mer aggressiv konfrontasjonspolitikk overfor Kina når det nå innføres sanksjoner som følge av situasjonen for den nasjonale minoriteten i Xinjiang. Både USAs tidligere og nåværende utenriksminister, Mike Pompeo og Antony Blinken, har hevdet at det pågår et folkemord mot uighurene, uten å legge fram bevis. Norge har nå valgt å tiltre EUs sanksjoner, som allerede er møtt av skarpe kinesiske mottiltak. Den vestlige sanksjonspolitikken overfor Kina er dypt dobbeltmoralsk. Det har for eksempel aldri vært aktuelt å vurdere sanksjoner overfor USA som følge av landets behandling av urfolk eller svarte. USAs utenriksminister har også karakterisert Russlands president Vladimir Putin som en morder. Det uttales av en offisiell representant for et land som var ansvarlig for Vietnamkrigen, der to millioner sivile ble drept og en million vietnamesiske soldater og motstandskjempere døde. I nyere tid har USA bombet Irak og Libya sønder og sammen, med humanitære katastrofer og massive menneskerettsbrudd som resultat. Uansett hvor grusomme overgrep USA har vært ansvarlig for, har aldri noen i London, Paris, Berlin eller Oslo overhodet tenkt tanken på å innføre sanksjoner mot landet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Redde for sannheten

De Oscar-vinnende dokumentarfilmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor risikerer nå å miste sine israelske statsborgerskap. Årsaken er at de har lagd en film som dokumenterer den israelske hærens ringeakt for sivile liv i sin krigføring på Gazastripa. Den israelske kulturministeren Miki Zohar skrev på X at «Jeg vil handle umiddelbart for å inndra statsborgerskapet til disse avskyelige filmskaperne for forræderi mot staten». Han kaller dem landssvikere og sier at «ytringsfriheten ikke er en tillatelse til å forråde staten». Slik det framgår av vår kultursak i dag, vil han også identifisere og etterforske de anonyme militære kildene som snakker i filmen. De forteller om bruk av kunstig intelligens i utvelgelse av mål og om stor aksept for sivile tilleggsdrap.

På tilliten løs

Fredag sa barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) at hun vil redegjøre i Stortinget om tiltak mot kriminelle aktører i barnevernet. Det er på høy tid. Allerede i mai fikk Barne- og familiedepartementet beskjed om at kriminelle aktører hadde etablert seg i flere barnevernsforetak på Østlandet. Funnet skriver seg fra en rapport laget av A-krimsenteret i Tønsberg, som sporer kriminelle koblinger til 16 ulike barnevernsforetak i Sør-Øst politidistrikt. I rapporten beskriver A-krimsenteret at eiere og daglige ledere som selv er involvert i kriminalitet, har ansatt andre kriminelle fra sitt nettverk. Dermed er det stor sannsynlighet for at offentlige velferdsmidler har havnet i kriminelle pengestrømmer og på den måten finansierer mer kriminalitet. Statsråden må nå svare på en rekke vanskelige spørsmål.

Appsyken

Pisa-resultatene viser at norske elever presterer stadig svakere i lesing og matematikk. Den politiske skyldfordelingen er alt i gang, men spør du oss, kan den godt fordeles ganske jevnt. Antakelig hadde elevenes prestasjoner vært bedre i dag dersom politikere av alle avskygninger hadde holdt seg unna skolen etter 1990-tallet. I stedet har skolen blitt hastig digitalisert, samtidig som konkret kunnskap er byttet ut med vage kompetansemål. Digitaliseringen slår ut på flere måter. Det ene er at elevene har mistet lærebøker og blitt pådyttet skjermer.