«Missekonkurransene» handlet mer om politikk og makt enn romantikk.
I 788 ble det for første gang arrangert et «brudeshow» i det bysantinske keiserpalasset. Målet med missekonkurransen, som oftest arrangert av keiseremnets mor, var å finne den vakreste jenta i landet – som så skulle få askepottdrømmen oppfylt og bli keiserinne. Antakelig var brudeshowene mer preget av politikk enn av eventyr, selv om det er nettopp det eventyrlige som er blitt stående i ettertidas fortelling. Ofte var det avgjort på forhånd hvem som skulle vinne. Men showene hadde likevel en viktig politisk effekt. De styrket båndene mellom provins og hovedstad ved at den bysantinske adelen, mer eller mindre reelt, ble involvert i hoffets anliggender. De lokale jentene utkonkurrerte de utenlandske prinsessene som tidligere var blitt hentet inn som bruder til keiseren.