Leder

Farlig spill

Bjørgulv Braanen
  • Amerikanske bombefly av typen B-1 Lancer skal være stasjonert på Ørland flystasjon i en måned. Dette er langtrekkende strategiske bombefly som kan slippe bomber langt inne på russisk territorium. Tilstedeværelse av denne flytypen på norsk jord forsterker Moskvas frykt for at Norge skal være en framskutt base for amerikanske offensive angrep mot Russland. Den tidligere norske forsvars- og sikkerhetspolitiske strategien med å være tilbakeholden med stasjonering av offensive våpensystemer og deltakelse i framskutte operasjoner opp mot den russiske grensa, er nå i full oppløsning. Så seint som i juli i fjor sa daværende sjef for Forsvarets operative hovedkvarter, Rune Jakobsen, at Norge fulgte en tilbakeholden strategi. Hvis for eksempel norske fartøy opererte sammen amerikanske krigsskip utenfor Russlands ubåtbaser på Kola, så ville det bidra til høyere spenning. «Det vil russerne se på som en ren provokasjon. Det inngår ikke vi i», sa han til VG. Bare noen måneder seinere deltok KNM Thor Heyerdahl i et slikt tokt sammen med allierte krigsskip i russisk økonomisk sone i Barentshavet. Ifølge Barents Observer var dette første gang en norsk fregatt seilte inn i dette området uten at det var i samråd med russiske myndigheter.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Å spille outsider

Mens England kunne juble for en plass i VM-semifinalen natt til søndag, har Nigel Farage antakelig andre ting å tenke på. For det koker i britisk politikk, og denne gangen er det Farage som er i hardt vær. Reform UK-lederen granskes etter å ha mottatt en uregistrert gave fra en kryptomilliardær. Da han nylig trakk seg som parlamentsmedlem, utløste han samtidig et suppleringsvalg i Clacton – et valg han selv har framstilt som en mulighet til å reinvaske navnet sitt. Det ser imidlertidikke ut til å gå helt etter planen. Etter at de største partiene i Westminster valgte å ikke stille kandidater, har Count Binface – en komiker med en søppelbøtte på hodet – blitt den mest omtalte utfordreren. Valget Farage håpet skulle bli en demonstrasjon av egen styrke, har i stedet blitt politisk satire. Det mest oppsiktsvekkende er imidlertid Farages uttalelse om at han stiller til valg for å «utfordre etablissementet».

Katarina Poensgen

Frigjø­ringen frigjør ingen

Ved slutten av ukas Nato-toppmøte i Ankara fikk Jonas Gahr Støre en revolver i gave fra Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan. Den blir neppe avfyrt, men revolveren er ladet med tung symbolikk: Det altoverskyggende temaet er kravet om at medlemslandene må bruke mer penger på våpen. På 2010-tallet krevde Donald Trump at europeerne skulle bruke 2 prosent av BNP på forsvar. Så økte han kravet til 4 prosent, før det i fjor ble jekket opp til 5 prosent innen 2035. Fortsetter trenden, kan vi fort ende i samme opprustningsfart som i de mest intense fasene av den kalde krigen. Da kunne forsvarsbudsjettene ligge godt over 6 prosent av BNP. Norge er et av landene som nå sluser mest penger inn i forsvar, til forkleinelse for alle andre budsjettposter.

Lars Vegstein

Demo­kratisk stresstest

I et tv-intervju tirsdag kveld kunngjorde Marine Le Pen at hun stiller som kandidat til presidentvalget i Frankrike om ni måneder. Det skjer på tross av at hun kan måtte drive valgkamp med fotlenke. I mars 2025 ble nemlig Nasjonal Samling-leder Le Pen idømt fire års fengsel for å ha misbrukt EU-midler. Videre ble toppolitikeren fratatt retten til å stille til valg i fem år. Men i ankesaken denne uka ble straffen i så stor grad redusert at veien igjen er åpen for å kjempe om presidentembetet. Samtidig, over kanalen, granskes Reform UK-leder Nigel Farage for å ha mottatt pengegaver, og denne uka trakk han seg fra Underhuset.

Endre Ugelstad Aas