Av og til tenker jeg at jeg skal skrive noe skikkelig fint. Noe som får folk til å føle. Det skal kanskje være bevegende skildringer av det hensynsløst vakre i helt enkle episoder fra hverdagen. Av de første solstrålene som sniker seg inn gjennom gardinene på soverommet og danser lett i din kjæres ansikt. Du stryker henne forsiktig over håret. Hun skriker at du skal til helvete la henne være i fred, hun forsøker å sove.