Middelalderen hadde et eget ord for juletiden som var tidsrommet mellom Jesu fødsel og julens avrunding trettende dag jul, kalenderens 6. januar. Tidsrommet ble kalt for birtinga tid, åpenbaringstiden, og rommet fortellinger som talte til sjelen og la farge til døgnene. På tusentallet, da kristendommen fikk fotfeste her til lands, må mange av de nye fortellingene hatt en underlig virkning. Kristendommen kom med en serie anti-heltefortellinger om guddommen som må ha utfordret nordboenes æreskodeks grunnleggende.
Hvordan maktet fortellinger fra en fremmed religion å omdanne den norrøne kulturen? Ikke bare ved lov, men også gjennom hellige fortellinger.