Man hadde lagt bak seg de syv obligatoriske skoleårene og kommet seg videre til det som tidlig i femtiårene ble kalt «den høyere allmennskole». Ikke alle gjorde det den gang. Derfor kunne vi kjenne på en viss tilfredshet ved å være i gang med å forlate barndommen, forme en fremtid; litt vanskeligere matte, et helt nytt fremmedspråk. Vi luktet på voksenverdenen.