Leder

Dobbelt opp

Mari Skurdal
  • «Dette er en dobbel pandemi», sier Uber-sjåfør Mengistu Jabir til avisa Financial Times. Artikkelen forteller om hvordan Storbritannias innvandrere er dobbelt rammet av koronaepidemien: De er både mest utsatt for smitte og sykdom – og for arbeidsledighet og inntektsfall. Særlig gjelder det dem som jobber i den såkalte gig-økonomien, altså folk som arbeider uten faste ansettelser. Ordet gig er lånt fra musikkbransjen og viser til én enkelt spillejobb. Taxitjenesten Uber og annet app-basert oppdragsarbeid er typiske gig-jobber: De som utfører dem, går fra oppdrag til oppdrag og er ofte på papiret sin egen arbeidsgiver. De er helt avhengige av at nye jobber tikker inn, men akkurat nå, under koronakrisa, er det fullstendig tørke. Året i år viser tydelig at den fleksibiliteten som ligger i gig-økonomien, bare er et gode for kapitalsterke eiere. For dem som gjør jobbene, er veien tvert imot kort til økonomisk ruin.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Milepæl nådd

Årets jordbruksoppgjør er historisk. Bøndenes inntekter blir likestilt med andre lønnstakere. Økonomisk er løftet enda større enn det forrige opptrappingsvedtaket fra 1975, da Stortinget vedtok at inntektene i jordbruket skulle «jamstilles» med inntektene til industriarbeidere. Den såkalte normeringen, som beregner grunnlaget for bøndenes inntekter, var i 1975 på hele 40 prosent, men er nå redusert til det halve. Dermed blir løftet større enn det var forrige gang. Hvis bøndenes inntekter også i fortsettelsen følger lønnsnivået i samfunnet for øvrig, slik landbruksminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) har tatt til orde for, kan det virkelig bli historisk. Da Stortinget skulle behandle forslaget om å tette inntektsgapet for tre år siden, oppsto den besynderlige situasjonen at det ble stemt ned av en uhellig allianse av SV, KrF, MDG, Høyre, Frp og Venstre.

Bjørgulv Braanen

Nasjons­bygging

I natt skjer det. 28 år etter at ­italienske Christian Vieri dundret ­gjennom Norges vidåpne midtforsvar og avsluttet vårt siste opphold i fotball-VM, skal det norske herrelandslaget ut i strid igjen i verdens største idretts­turnering. Det er umulig å si hvordan det kommer til å gå med Norge utpå banen de neste ukene, men for den norske nasjonen er mesterskapet allerede en bragd. Ikke på grunn av de talløse ­VM-sangene, utvidede skjenketider eller at ­sportsbutikkene selger landslagsdrakter som aldri før. Det er vanlige folk som har gjort VM til en oppvisning i raus, sunn og inkluderende nasjonsbygging. I flere måneder har familier, borettslag og idrettsklubber rigget opp partytelt, projektorer, palletribuner og popkornbøtter. De har levert inn tippetips på jobb og i nabolaget, studert sannsynlige lagoppstillinger og pratet altfor mye om hvor ålreite Ståle, Martin og Antonio er.

Lars Vegstein

Et skritt i riktig retning

Etter to uker med forhandlinger landa FNs internasjonale arbeidsorganisasjon, ILO, en historisk avtale som tar for seg plattformarbeidernes arbeidshverdag før helga. Med den tas viktige første skritt for å regulere en uregulert bransje. Det er likevel verdt å merke seg plattformselskapenes betydelige avtrykk på avtalen. ILO jobber for anstendige arbeidsforhold på verdensbasis, og tar utgangspunkt i trepartssamarbeidet mellom medlemslandene, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. Avtalen starter med en beskrivelse av dagens situasjon med utviklingen av plattformøkonomien. Det er vanlig med slike beskrivelser, men her ilegges plattformøkonomiens «muligheter for bedrifter og forretningsutvikling» stor vekt.

Anna Krokene