Leder

Dobbelt opp

  • «Dette er en dobbel pandemi», sier Uber-sjåfør Mengistu Jabir til avisa Financial Times. Artikkelen forteller om hvordan Storbritannias innvandrere er dobbelt rammet av koronaepidemien: De er både mest utsatt for smitte og sykdom – og for arbeidsledighet og inntektsfall. Særlig gjelder det dem som jobber i den såkalte gig-økonomien, altså folk som arbeider uten faste ansettelser. Ordet gig er lånt fra musikkbransjen og viser til én enkelt spillejobb. Taxitjenesten Uber og annet app-basert oppdragsarbeid er typiske gig-jobber: De som utfører dem, går fra oppdrag til oppdrag og er ofte på papiret sin egen arbeidsgiver. De er helt avhengige av at nye jobber tikker inn, men akkurat nå, under koronakrisa, er det fullstendig tørke. Året i år viser tydelig at den fleksibiliteten som ligger i gig-økonomien, bare er et gode for kapitalsterke eiere. For dem som gjør jobbene, er veien tvert imot kort til økonomisk ruin.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Etter Epstein

Lenge tenkte man at det først og fremst var Donald Trump som hadde noe å tape på frigivelse av Epstein- dokumentene. Det var feil. Også flere nordmenn må ha gruet seg til at deres relasjoner til den sexdømte milliardæren skulle bli eksponert. Av filene som ble offentliggjort av USAs justisdepartement fredag, framgår det blant annet at kronprinsesse Mette-Marit utvekslet flørtende meldinger med Epstein over en toårsperiode, at Thorbjørn Jagland ba amerikaneren om hjelp til et boligkjøp i Oslo og at barna til Terje Rød-Larsen og Mona Juul ble tilgodesett med ti millioner dollar i Epsteins testamente. Samtlige pleide omgang med Epstein flere år etter at han satt 13 måneder i fengsel for kjøp av seksuelle tjenester fra en mindreårig. Børge Brende spiste sushi med den pedofile nettverksbyggeren bare tre uker før han ble arrestert for siste gang. Her er det ikke snakk om overflatiske, reint formelle forbindelser, men om personlige vennskap som omfatter økonomiske bindinger, utveksling av små og store tjenester og skriftlige meddelelser i en til dels intim tone.

Vi må styrke felles­skapet

I Sverige planlegges store endringer i skolen i årene som kommer. Blant annet legger regjeringen opp til den største endringen av privatskolesystemet på over 30 år. I den perioden har det vært enorm vekst i utbredelsen av privatskoler, og resultatet er i dag et todelt system hvor private skoler skummer fløten av ressurssterke elever, mens de kommunale skolene må håndtere resten uten å få kompensasjon for merarbeidet. Samtidig tar skolekonsernene ut store summer fra en drift som er 100 prosent skattefinansiert. Systemet har blitt umulig å forsvare selv for en høyreorientert regjering utgått fra Moderaterna, Kristdemokraterna og Liberalerna. Nå vil de endre kompensasjonen til private skoler, slik at de tar høyde for fordelen det er å kunne plukke elever uten særskilte behov.

Formuer må beskattes

I årene framover vil Norge bruke stadig mer penger på forsvar og beredskap. Samtidig fører eldrebølgen til at vi må bruke mer penger på helse og omsorg i flere tiår framover. Likevel preges den politiske debatten i stor grad av krav om å kutte i statens skatteinntekter. Utfordringen syns snarere å være hvordan vi skal klare å finansiere velferd, forsvar og ikke minst utvikling av nye næringer etter oljealderen. LO har dessuten over tid spurt befolkningen om hvilke saker de mener det er viktigst at politikerne prioriterer. På topp, hver gang, kommer å bekjempe fattigdom og økonomisk ulikhet.