Middelalderen har en paradoksal posisjon i dagens samfunn. På den ene siden er den en salderingspost. I skoleverket blir eldre historie stadig kuttet ned på i timetall, og studenter oppfordres uavlatelig til å velge nyttige og profesjonsrettede utdanninger – ikke luftige humanistiske fag. På den andre siden er interessen for eldre historie upåklagelig fra studenter, og i populærkulturen lever middelalderen i beste velgående.
Hvorfor blir vi aldri ferdige med middelalderen?