Kraften i ­Høyesterett

«En seir for den sunde fornuft.» Det skrev Dagbladet 13. mars 1918, dagen etter at Høyesterett hadde avsagt dom i den store konsesjonssaken, en av det forrige århundrets viktigste rettssaker. Under dissens, 4 mot 3, hadde Høyesterett konkludert med at hjemfallsretten i konsesjonsloven fra 1909 ikke var i strid med Grunnlovens vern om eiendomsretten. Saken var viktig både fordi regulering av vannkraften var et av de største stridsemnene tidlig på 1900-tallet, og fordi spørsmålet om eiendomsrettens stilling sto helt sentralt i den fremvoksende reguleringsstaten.I 1982 var regulering av vannkraften igjen tema for en høypolitisk rettssak, da landets øverste domstol avsa dom i Alta-saken. Høyesterett kom til at det verken var begått tilstrekkelig alvorlige saksbehandlingsfeil eller forelå brudd på samiske rettigheter. Igjen vant staten – men nå hadde Dagbladet snudd. «Her er nok anvendt solid jus, men gal politikk», kommenterte avisen kritisk.Onsdag er det vår tids kraftsak som skal opp for Høyesterett. I klimasøks­målet er spørsmålet om hvorvidt tildelingen av nye petroleums­konsesjoner i Barentshavet er i strid med Grunnloven § 112 og andre regler. Og Dagbladet? De har markert seg som positive til saken, mens andre medier har vært mer skeptiske. «Vi støtter en anke», skrev avisen på lederplass etter at miljø­organisasjonene hadde tapt i tingretten, «og ser frem til at rettssystemet fortsetter å gir [sic] sitt bidrag i forvaltningen av vår felles framtid.»