«Live og det, det e eit fali bask. Det leri du verken på skolin hell med kjerka nei.» Dette skriver Olav Duun i romanen «I eventyre» (1921), fra seksbindsverket om Juvikfolket. Her skildrer han mennesker i flere generasjoner, hvordan de fekter seg fram som best de kan; feiler, faller og reiser seg igjen. I tvekampen mellom Lauris og Odin på båthvelvet, innser Odin at den ondskapsfulle Lauris, fienden, «e som eit menniskj, han å». Båthvelvet kan ikke bære to, og Odin gir Lauris sin plass. Han får livet, Odin drukner.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
