Oj, her hadde uhellet vært ute. Ekkelt var det, for foran meg på fortauet lå en brukt, lyseblå ansiktsmaske, trolig mistet på vei til søppeldunken. Jeg stoppet, jeg burde fjerne den, den kunne ikke ligge der. Men nei, jeg våget ikke, orket ikke, hadde verken hansker eller annet å hjelpe meg med. Folk i risikogruppen burde dessuten holde seg langt unna. Jeg så meg rundt som en annen skurk, lot masken ligge og gikk min vei.