Leder

Kjensla av ran

Bjørgulv Braanen
  • I dag arrangeres det en større distriktspolitisk landskonferanse i Stjørdal om det pågående distriktsopprøret. Samtidig lanseres boka «Distriktsopprør: periferien på nytt i sentrum», skrevet av noen av Norges fremste forskere på området. Reidar Almås, Eirik Magnus Fuglestad og Anders Mahlum Melås skriver i en artikkel i boka at alle distriktsopprør henter næring fra motsetningen mellom sentrum og periferi, som statsviteren Stein Rokkan viste var en grunnleggende konfliktlinje i norsk politikk. Rokkan opererte både med et økonomisk og et kulturelt triangel, med motpoler som arbeid, kapital og primærnæring i den første og urban kulturradikalisme og motkulturer som målsak, avhold og legmannskristendom i den andre. Historikeren Gunnar Yttri har skrevet at den kulturelle konfliktlinja gikk «mellom akademisk utdanna, europeiserte embetsmenn og overklassa i byane, og stadig meir statusbevisste, artikulerte og nasjonsorienterte bønder». Etter hvert fikk bøndene allierte i radikale byfolk. Denne konfliktlinja har satt et markant avtrykk i norsk historie. Statsviterne Harald Baldersheim og Anne Lise Fimreite har hevdet at Norge er landet med «den triumferende periferien». Likevel er mye av dette historie. Periferien taper og er ikke like triumferende som før, noe som også er bakteppet for distriktsopprøret.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Tilbake til hverdagen

Kong Harald er stedt til hvile på Akershus festning etter en vakker seremoni i Oslo Domkirke. Åpningssalmen var Edvard Hoems «No stig vår song», som opprinnelig ble skrevet til kongens 70-årsdag i 2007 og som siden har gått inn som en av våre mest brukte nyere salmer. Programmet var i kong Haralds ånd: I tråd med hans omfavnelse av Norges rike mangfold var det lystenning fra representanter fra flere trossamfunn. Statsminister og stortingspresident holdt taler, og kronprinsesse Victoria av Sverige leste Frans av Assisis bønn. Det var et rørende øyeblikk da Åge Aleksandersen og Tuva Syvertsen framførte «Jørgen Hattemaker» av Alf Prøysen, en av de aller fineste sangene vi har. Vi håper de frammøtte utenlandske regentene fra fjern og nær, demokratier og diktaturer, får oversatt teksten om hattemakeren som funderer over hvor forskjellig han og kongen lever, men også de basale vilkårene menneskeslekta deler. Begravelsen markerer slutten på sørgetida og borgfreden, som landets politikere påla seg selv etter dødsfallet.

Mari Skurdal

Pisa-sjokk

Å la seg ryste av Pisa-sjokk har vi svært dårlige erfaringer med i Norge. Da resultatene fra den første internasjonale undersøkelsen kom i 2001, førte det til at den gamle – og utmerkete – læreplanen (L97), med klare læringsmål, ble forkastet. I stedet kom Kunnskapsløftet i 2006, som erstattet kunnskapsmål med kompetansemål, noe som åpenbart har bidratt til kunnskapsfallet i skolen. Det er et dystert bilde de nye Pisa-tallene tegner. Det er en betydelig økning i andel svakt presterende elever i alle de tre fagene som er undersøkt: lesing, matte og naturfag. Mange land opplever tilbakegang, men Norge faller mer og brattere enn andre. I lesing har andelen lavtpresterende i 10.

Bjørgulv Braanen

Historisk gjenklang

Alternative für Deutschland (AFD) fikk støtte av nesten 44 prosent av velgerne i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt søndag. At valget er et aldri så lite politisk jordskjelv i Tyskland, er ingen underdrivelse. Landets kristenkonservative forbundskansler, den stadig mindre populære Friedrich Merz, kaller det en «tektonisk omveltning». Det kan bli representanter fra Merz’ eget parti som sikrer AFD det parlamentariske grunnlaget for å danne delstatsregjering, men også venstreorienterte Sarah Wagenknecht har åpnet for å slippe AFD fram til makt i delstaten – med flere profilerte utmeldinger som direkte konsekvens. Uansett ser det ut som AFD, under ledelse av den unge og karismatiske Ulrich Siegmund, vil ta makten i den østtyske delstaten. AFDs lokale program er omfattende og offensivt. Det plasserer partiet i tydelig opposisjon til resten av den tyske partifloraen, som bare omtales som «gammelpartiene».

Mari Skurdal