Leder

Kjensla av ran

Bjørgulv Braanen
  • I dag arrangeres det en større distriktspolitisk landskonferanse i Stjørdal om det pågående distriktsopprøret. Samtidig lanseres boka «Distriktsopprør: periferien på nytt i sentrum», skrevet av noen av Norges fremste forskere på området. Reidar Almås, Eirik Magnus Fuglestad og Anders Mahlum Melås skriver i en artikkel i boka at alle distriktsopprør henter næring fra motsetningen mellom sentrum og periferi, som statsviteren Stein Rokkan viste var en grunnleggende konfliktlinje i norsk politikk. Rokkan opererte både med et økonomisk og et kulturelt triangel, med motpoler som arbeid, kapital og primærnæring i den første og urban kulturradikalisme og motkulturer som målsak, avhold og legmannskristendom i den andre. Historikeren Gunnar Yttri har skrevet at den kulturelle konfliktlinja gikk «mellom akademisk utdanna, europeiserte embetsmenn og overklassa i byane, og stadig meir statusbevisste, artikulerte og nasjonsorienterte bønder». Etter hvert fikk bøndene allierte i radikale byfolk. Denne konfliktlinja har satt et markant avtrykk i norsk historie. Statsviterne Harald Baldersheim og Anne Lise Fimreite har hevdet at Norge er landet med «den triumferende periferien». Likevel er mye av dette historie. Periferien taper og er ikke like triumferende som før, noe som også er bakteppet for distriktsopprøret.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Følgefeil

Den store pensjonsreformen som ble påbegynt i 2005, hadde to hovedmål: Den skulle få flere til å stå lenger i jobb, og den skulle redusere statens utgifter til folketrygda, sammenliknet med det gamle systemet. Metoden var å innføre et system med mye sterkere sammenheng mellom hva man har tjent i løpet av yrkeslivet, og hva man får i pensjon, og å innføre kraftig avkorting for de som går av tidlig. Problemet er at begge mekanismene rammer skeivt. I mai kom Pensjonspolitisk arbeidsgruppe, sammensatt av staten og partene i arbeidslivet, med sin årlige rapport. De viser at pensjonsreformen i 2025 hadde medført samla innsparinger på 18,5 milliarder kroner. Staten har fått lavere utgifter, og pensjonistene har fått mindre. De som særlig får mindre, er de som har tjent minst og gått av tidlig.

Pål Hellesnes

Løser ikke problemet

Fredag presenterte statsminister Jonas Gahr Støre regjeringens plan for raskere utbygging av vindkraft og kraftlinjer i Norge. Utredninger har vist at det tar inntil 14 år å planlegge, behandle og bygge store kraftledninger, og målet er å halvere tida det tar å bygge ut kraftnettet. Hovedgrepet er å fjerne flere av de tallrike utredningskravene og byråkratiske flaskehalsene som gjør at utbygging tar så lang tid. Miljøutredninger skal forenkles, statsforvalteren mister innsigelsesretten i vindkraftsaker, og NVE får maks to år på seg til å behandle søknader. Regjeringen vil også at kraft skal trumfe naturhensyn oftere. Nye ledninger skal som hovedregel bygges som luftspenn, ikke under jord eller vann, og miljømyndighetene blir pålagt å prioritere energi høyere enn før. Lite i norsk politikk vekker sterkere følelser enn vindkraft.

Lars Vegstein

Streik virker

Kabinansatte i SAS er ikke bare blant Norges lavest lønte, men har i tillegg mer ubekvem arbeidstid enn de fleste av oss. Likevel er det ikke tillegg for kveldsjobbing, helgejobbing eller overtid, ifølge Parat, som sammen med Fellesforbundet organiserer ansatte i kabin. Til E24 forteller flyvertinne Sandra Marie Jonsson, som har jobbet 13 år i selskapet, at hun er avhengig av samboeren sin for å få økonomien til å gå rundt. Det til tross for at hun allerede har nådd toppen av ansiennitetsstigen. Høyere lønn var derfor blant de viktigste kravene i forhandlingene i årets oppgjør. Det framforhandlede resultatet ble likevel ikke godt nok for medlemmene.

Mari Skurdal