- I dag arrangeres det en større distriktspolitisk landskonferanse i Stjørdal om det pågående distriktsopprøret. Samtidig lanseres boka «Distriktsopprør: periferien på nytt i sentrum», skrevet av noen av Norges fremste forskere på området. Reidar Almås, Eirik Magnus Fuglestad og Anders Mahlum Melås skriver i en artikkel i boka at alle distriktsopprør henter næring fra motsetningen mellom sentrum og periferi, som statsviteren Stein Rokkan viste var en grunnleggende konfliktlinje i norsk politikk. Rokkan opererte både med et økonomisk og et kulturelt triangel, med motpoler som arbeid, kapital og primærnæring i den første og urban kulturradikalisme og motkulturer som målsak, avhold og legmannskristendom i den andre. Historikeren Gunnar Yttri har skrevet at den kulturelle konfliktlinja gikk «mellom akademisk utdanna, europeiserte embetsmenn og overklassa i byane, og stadig meir statusbevisste, artikulerte og nasjonsorienterte bønder». Etter hvert fikk bøndene allierte i radikale byfolk. Denne konfliktlinja har satt et markant avtrykk i norsk historie. Statsviterne Harald Baldersheim og Anne Lise Fimreite har hevdet at Norge er landet med «den triumferende periferien». Likevel er mye av dette historie. Periferien taper og er ikke like triumferende som før, noe som også er bakteppet for distriktsopprøret.
Kjensla av ran
Leder