Det er som kjent så mye trist og leit i denne verden, men heldigvis har vi professor Gunnar Aakvag til å spre glede i Morgenbladets spalter. I sommer har han, ikke for første gang, skrevet om grusomme, kritiske og negative samfunnsforskere og humanister, som til og med har valgt å legge ungdomstida si til perioden rundt 1968. Men fortvil ikke, Aakvag ser fortrøstningsfullt fram til at de trekker sitt siste sukk, eller at de alle fall slutter å forpeste den offentlig debatten.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
