Leder

Ingen straff

Simen Tallaksen
  • Norge skryter av å ha den reineste produksjonen av olje og gass i verden. Argumentet brukes ikke bare i festtaler, men ligger også som et premiss for virksomheten på norsk sokkel. Samfunnet forventer at oljeselskapene gjør alt de kan for å hindre utslipp, og at norske myndigheter følger opp og sanksjonerer selskaper som ikke følger denne høye standarden. Lørdag avslørte Klassekampen en statistikk som stiller både Miljødirektoratet og Petroleumstilsynet i et dårlig lys. Siden 2004 har oljeselskapene på norsk sokkel rapportert inn 3528 ulovlige utslipp, der 492 av utslippene defineres som store. Av disse har Miljødirektoratet anmeldt elleve saker, hvor bare tre av dem har ført til et forelegg. Petroleumstilsynet har på sin side ikke anmeldt ett eneste lovbrudd.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Det store vi

«Jeg? Nei. Ikke jeg. Vi! – Det store vi.» Ordene som avslutter Helge Krogs skuespill fra 1917 med nettopp den tittelen, ligger nå som et teppe av konfetti over landet. Etter 28 år har Norges herre­landslag igjen slått Brasil 2–1 i VM i fotball, og den nasjonale euforien vil ingen ende ta. Det store vi er åpent for alle. Det var akkurat sånn det skulle skje. Det var meningen at Patrick Berg skulle lempe inn et mål to og et halvt minutt inn i kampen og få det annullert – så Norge skulle få kjenne på at det var mulig å skåre mot Brasil.

Velaug Hobbelstad Sælid

Frp mot nye høyder

Det fantes lenge en seiglivet myte om at Høyre alltid ville være det ledende partiet på borgerlig side i Norge. Frp kunne snike seg forbi på målingene, ble det sagt, men det var en anomali. Når det politiske systemet befant seg i likevekt, ville Høyre alltid være suverent. I dag kan ingen lenger akseptere den historiefortellingen. I tre av de siste seks stortingvalgene har Frp blitt største parti på blå side, og på målingene er Sylvi Listhaug & Co. dobbelt så store som lillebror Høyre.

Lars Vegstein

USA i 250 år

I dag er det 250 år siden den amerikanske uavhengighetserklæringen ble undertegnet i Philadelphia. Dokumentet slår fast at folkelig støtte er forutsetningen for ethvert politisk styresett. Ledere som ikke respekterer folkeviljen, må kastes. Det er også herfra vi har de bevingede ord om at alle mennesker er født like, og at vi alle har rettigheter som ingen verdslig makt kan ta fra oss: «Blant disse er retten til livet, til friheten og til å søke etter lykken.» Det var et radikalt brudd med den politiske arven fra Europa, der lovens viktigste funksjon var å beskytte eiendomsretten. Det hører med til historien at erklæringen bare beskrev et ideal: Thomas Jefferson, som skrev teksten, eide selv mange hundre slaver. Likevel ble hans ord startskuddet for en politisk hovedstrømning i amerikansk historie.

Lars Vegstein