Leder

Ingen straff

  • Norge skryter av å ha den reineste produksjonen av olje og gass i verden. Argumentet brukes ikke bare i festtaler, men ligger også som et premiss for virksomheten på norsk sokkel. Samfunnet forventer at oljeselskapene gjør alt de kan for å hindre utslipp, og at norske myndigheter følger opp og sanksjonerer selskaper som ikke følger denne høye standarden. Lørdag avslørte Klassekampen en statistikk som stiller både Miljødirektoratet og Petroleumstilsynet i et dårlig lys. Siden 2004 har oljeselskapene på norsk sokkel rapportert inn 3528 ulovlige utslipp, der 492 av utslippene defineres som store. Av disse har Miljødirektoratet anmeldt elleve saker, hvor bare tre av dem har ført til et forelegg. Petroleumstilsynet har på sin side ikke anmeldt ett eneste lovbrudd.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Urimelig

EUs tolløkninger for ferrolegeringer må ses som et uttrykk for den globale handelskrigen som ble startet av Donald Trump. Målet med tiltaket er å beskytte egen industri, som produserer til høyere kostnader enn Kina og India. Europa skal i større grad være selvforsynt. Det spesielle med vedtaket er at Norge og Island ifølge EU ikke inngår i det Europa som skal sikre sin selvforsyning. Tidligere var det sjelden store problemer i handelspolitikken mellom EU og EØS. Norge har hatt tollfrihet for industrivarer i over 50 år – lenge før EØS-avtalen. Endringen i EU-systemet skjedde etter brexit i 2016.

Malurt i VM-begeret

Det norske herrelandslaget i fotball har kvalifisert seg til VM for første gang på 28 år, og det attpåtil med det høyeste målsnittet i noen europeisk VM-kvalifisering. Herrelandslaget har gode enkeltspillere og framstår også som et sammensveiset og samspilt lag. Spillerne og apparatet rundt oser av humør, glede og selvtillit. Sånn kan fotballen være på sitt beste. Det er bare å håpe at spillerne holder formen fram til neste sommer, da VM går av stabelen i USA, Canada og Mexico. Politikken som omslutter neste års VM, er det dessverre liten grunn til å glede seg over.

En god start

Tanken om at folk skal kunne eie sin egen bolig, har vært sentral i utviklingen av norsk boligpolitikk. Fortsatt eier de fleste boligen de bor i. Samtidig blir vi stadig flere på leiemarkedet. I 2024 bikket antallet nordmenn som leier, én million. I Oslo er 30 prosent av husstandene leietakere. Med galopperende boligpriser blir det stadig vanskeligere å komme inn på boligmarkedet i storbyene.