Leder

Utbygging

Velaug Hobbelstad Sælid
  • Hytta har blitt det foretrukne feriestedet denne sommeren. Det har ført til en enorm vekst i hyttesalget og påfølgende prisvekst på både sjø- og fjellhytter. Hvert år bygges det rundt 6500 nye hytter i Norge, og det har vært en etablert sannhet at hytteutbygging er et gode for kommunene. I et innlegg i Gudbrandsdølen Dagningen og i et intervju i Nationen, forsøker forsker ved Norsk institutt for naturforsking Bjørn P. Kaltenborn å slå hull på denne myten. Etter å ha gått inn i statistikken over tid, sier han at mye tyder på at fortjenestene er temmelig ulikt fordelt i de fleste lokalsamfunn og at en vesentlig del av verdiskapningen forsvinner ut av bygda. Det er ikke første gang at denne påstanden forsøkes imøtegått. Bente Aasjord har i Klassekampen vist til en regjeringsbestilt rapport fra 2015 som konkluderer med at «hyttebebyggelsen medfører større utgifter enn inntekter for hyttekommunene». Næringslivet tjener kanskje på hyttegjestene, men det gjør ikke kommunen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Skattekutt?

Arbeiderpartiet har lansert skattekutt som oppskriften for å møte folks bekymringer med dyrtid og økt rente. Skattepolitikken er det sentrale redskapet for omfordeling, men det er et åpent spørsmål hvor effektivt det lindrer effekten av den sterke prisveksten, som vi har sett på strøm, mat og drivstoff. Hvis målet er å hjelpe dem som virkelig trenger det, kan avgiftskutt, prisregulering eller endring av Norges Banks mandat og rentepolitikk være vel så effektivt som breie – og marginale – kutt i inntektsskatten. For familier som sliter med å få endene til å møtes, handler det om balansen mellom inntektene på den ene sida og de løpende utgiftene på den andre. Det gjelder å ha penger nok til å betale de viktigste regningene – til bolig, energi og mat. Å øke inntektene, som har skjedd i de siste lønnsoppgjørene, har vært svært positivt, det samme har reduserte utgifter til barnehage og skolefritidsordning. Men like viktig er det å gjøre noe med de store utgiftsdriverne.

Bjørgulv Braanen

Nytt, norsk Klondyke

Vår tids fossespekulanter er allerede godt i gang med å sikre seg areal og kraft over det ganske land. I den norske kraftkøen står det i dag 120 datasentre, som har bedt om til sammen halvparten så mye kraft som Norge bruker årlig. I likhet med fossehandelen på slutten av 1800-tallet er det også i dag i hovedsak utenlandske firmaer som ser sitt snitt til å tjene gode penger på manglende regulering i Norge. Tilgangen på kulde, arealer og strøm har gjort Norge svært attraktivt for datalagringsbransjen. Hastigheten intensiveres av kappløpet om utvikling av kunstig intelligens. Da norske fossefall ble kjøpt opp i stor stil fram mot 1906, solgte grunneiere til småpenger sammenliknet med inntjeningsmulighetene til den nye vannkrafta.

Mari Skurdal

Kunsten å si ja

Onsdag legger finansminister Jens Stoltenberg fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Helt siden han overtok nøklene til Finansdepartementet i fjor, har Stoltenberg strødd om seg med formaninger om forsiktig offentlig pengebruk. I et intervju med Aftenposten trekker han fram inflasjon, økte renter og stor fallhøyde i aksjemarkedene som de mest akutte grunnene til å stramme inn i år. «Hva den neste krisen blir, eller når den kommer, vet vi ikke, men det er åpenbart godt å ha en buffer. Derfor holder vi litt igjen,» sier Stoltenberg. Signalene gir lite håp om nye velferdssatsinger eller spennende politiske eksperimenter i ukas budsjett. Blant embetsfolk i Finansdepartementet finnes et uoffisielt motto som brukes mot lobbyister og overambisiøse politikere: «Si nei før du sier hei».

Lars Vegstein