Leder

Utbygging

  • Hytta har blitt det foretrukne feriestedet denne sommeren. Det har ført til en enorm vekst i hyttesalget og påfølgende prisvekst på både sjø- og fjellhytter. Hvert år bygges det rundt 6500 nye hytter i Norge, og det har vært en etablert sannhet at hytteutbygging er et gode for kommunene. I et innlegg i Gudbrandsdølen Dagningen og i et intervju i Nationen, forsøker forsker ved Norsk institutt for naturforsking Bjørn P. Kaltenborn å slå hull på denne myten. Etter å ha gått inn i statistikken over tid, sier han at mye tyder på at fortjenestene er temmelig ulikt fordelt i de fleste lokalsamfunn og at en vesentlig del av verdiskapningen forsvinner ut av bygda. Det er ikke første gang at denne påstanden forsøkes imøtegått. Bente Aasjord har i Klassekampen vist til en regjeringsbestilt rapport fra 2015 som konkluderer med at «hyttebebyggelsen medfører større utgifter enn inntekter for hyttekommunene». Næringslivet tjener kanskje på hyttegjestene, men det gjør ikke kommunen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Se til russen!

Skiftende regjeringer har helt siden slutten på 1970-tallet forsøkt å gjøre noe med russefeiringen, men uten hell. TV 2 har beskrevet hvordan minister etter minister har gitt opp gjøre noe med åpenbare problemer med kommersialisering, utestenging og fest og fyll i tida opp mot viktige eksamener. Til nå. Kunnskapsmiinster Kari Nessa Nordtun er en som finner måter å skjære gjennom på, når hun ser en samfunnsutvikling ingen egentlig ønsker. Slik fikk hun mobilen ut av klasserommene. I år er også det meste av russefeiringen lagt til tida etter avsluttende eksamen.

Uten skam

Mandag bordet israelske soldater en konvoi på 50 båter i Middelhavet. Om bord hadde konvoien nødhjelp til Gazas befolkning og 428 aktivister, deriblant fire nordmenn. De ble arrestert og brakt til havnebyen Ashdod i Israel, akkurat som tusenvis av aktivister før dem. Igjen og igjen de siste årene har Israel stoppet nødhjelp til Gazas sivilbefolkning – ofte uten at noen reagerer. Men denne gangen våknet verden. Bakgrunnen er en video som viser hvordan aktivistene blir behandlet i fangenskap.

Feilslått reform

Da Høyres Linda Hofstad Helleland lanserte Solberg-regjeringens jernbanereform på Twitter i 2015, stilte hun smilende på et bilde foran et NSB-tog med et norsk flagg i hånda. «Jernbanen trenger endring», var budskapet, og endringene var som tatt ut av læreboka for New Public Management: Mer anbud og konkurranse, flere aktører og mer oppsplitting. Regjeringen ville skape et marked der det egentlig var et naturlig monopol. Da reformen ble vedtatt, var norske tog blant de mest punktlige i Europa – bare slått av Sveits. I fjor, ti år etter vedtaket, slo Jernbanedirektoratet i en rapport fast at jernbanen er på et «kritisk svakt nivå». Togene går ikke i tide.