Leder

Kan skape en fiende

Når E3-landene – Storbritannia, Frankrike og Tyskland – møter Iran til atomsamtaler i Istanbul i dag, har de europeiske landene fingeren på avtrekkeren. Som parter i atomavtalen, kan de når som helst velge å gjeninnføre de knusende FN-sanksjonene mot Iran som ble opphevet i januar 2016. E3-landene varslet nylig at de akter å gjøre nettopp det. Innen slutten av august vil de gjeninnføre sanksjonene som er juridisk bindende for samtlige FN-land – med mindre Iran umiddelbart gjenopptar forhandlingene for å begrense sitt atomprogram. Til det svarte den iranske utenriksministeren i forrige uke at det var USA – ikke Iran – som forlot forhandlingsbordet og «valgte et militært alternativ i stedet». Han rådet E3 til å «sette til side den utslitte trussel- og presspolitikken».

«De europeiske landene har fingeren på avtrekkeren.»

Iranerne var i atomforhandlinger med Trump-administrasjonen da de brått ble angrepet av Israel i juni. På tampen av den tolv dager lange krigen angrep også USA iranske atomanlegg fra lufta. Det hele fikk Iran å avslutte det mangeårige samarbeidet med Det internasjonale atombyrået (IAEA). Med det mistet FN sine øyne og ører i Iran.

Nå håper E3-landene sannsynligvis å kunne presse Iran til forhandlingsbordet gjennom sanksjonstrusselen. All erfaring tilsier imidlertid at trusler, sanksjoner og bombing gjør lite mer enn å skyve Iran unna og dermed presse det iranske atomprogrammet dypere inn i skyggene. Nye, ødeleggende FN-sanksjoner kan føre til at Iran trekker seg fra ikkespredningsavtalen, og det kan bane vei for et konservativt maktskifte i landet. Det vil gå hardest utover de iranske menneskerettighetsforkjemperne som Europa selv hevder å forsvare. Samtidig viser erfaringen at Iran vil respektere en eventuell ny atomavtale dersom de andre partene gjør det samme. Atomavtalen, uperfekt som den er, fungerte – helt til Donald Trump uprovosert trakk USA ut i 2018. Retten til å utløse FN-sanksjonene utløper i oktober, og frontene er steilere enn noen gang siden 2015. I en så skjør tid bør Europa unngå fortidas fallgruver og unnlate å løpe destruktivt ærend for Trump og Benjamin Netanyahu.

Leder

Vern om papiravisa!

Norges desidert største avis, VG, nådde første halvår 2025 nesten to millioner mennesker hver dag. Aldri har en norsk avis flere daglige lesere. Likevel forteller VG-redaktør Gard Steiro i et intervju med Medier24 at avisa må arbeide hardt for å tjene penger. Selv om VG er den mest suksessrike nett­avisa i landet, er det papiravisa som har finansiert den digitale veksten, forteller Steiro. Nå er VG nødt til å lykkes med to andre, store inntektsstrømmer: digitale annonseinntekter og digitale bruker­inntekter. I tillegg planlegger avisa å skaffe seg inntekter fra andre satsinger, som podkast og nisjeprodukter. Intervjuet seier det meste om hvor sentral papiravisa fortsatt er for norsk medieøkonomi.

Alle gode krefter

For ett år siden stanset Nordlandssykehuset sine utbetalinger til det private selskapet Spesialistlege AS, og sykehuset i Tromsø gjorde det samme i april i år. De mistenkte overfakturering. Nå avdekker en tilsynsrapport fra Statsforvalteren i Nordland at mistanken var berettiget, skriver Aftenposten. Statsforvalteren har undersøkt ti pasientforløp. For åtte av dem har behandleren bare brukt mellom fem og ti timer med pasienten, mens sykehusene er fakturert for mellom 40 og 115 timer. I ett tilfelle har Spesialistlege AS fakturert for 69 timer for en pasient som bare var til stede i fem timer.

Taktikkeri

I årets valgkamp får diskusjonen om taktisk stemmegiving stor plass. Det henger delvis sammen med at mindre partier på begge sider av de politiske blokkene vaker rundt sperregrensa. Hvem som kommer over, kan få betydning for regjeringsdannelsen etter valget. Men oppmerksomheten om denne tross alt ganske uvisse faktoren, framstår nå uforholdsmessig stor. Kanskje henger det sammen med at det sjiktet som skriver om politikk og vaker rundt politikere, er overopptatt av valgteknikaliteter. Hyppige og sprikende meningsmålinger bidrar til at interessen fôres omtrent daglig.