Dagboka

Rekne

  • Denne veka kom ein angrande syndar til Bergen offentlege bibliotek. Ein lånar leverte inn ei bok som skulle vore innlevert 24. september 1959. Det var boka «Den frosne freden: Innfall og utfall mot den kalde krigen» frå 1952 av filosofen Arild Haaland. Sikkert ei spennande bok, men den store skandalen er at det ikkje er betalt gebyr for å gå over lånetida. Bergensavisen som omtalte saka, har rekna seg fram til at lånaren skulle betalt 1113 kroner, eller 14.914 kroner i dagens verdi.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Dagboka

Hestesko

Det var en dag for jubel og glede, men uforvarende trykket avisa Fjordenes Tidende til akkurat der det gjør som vondest for det norske hesteskokastemiljøet. I artikkelen som oppsummerte NM i hesteskokasting i 2017, het det: «Med en sammenlagtalder på 145 år ble den lokale duoen John Roar Øien og Henrik Stokkenes norgesmestere.» Det er ikke til å komme unna: Søker du gjennom landets lokalaviser etter omtale av organisert hesteskokasting, blir virkelighet tydelig. Det er i hovedsak gamle menn som holder på. Fifty shades of grått hår-gamle. Men det er liten grunn til at denne aktiviteten skal slite med rekrutteringen. Nylig var jeg del av en gruppe lystige menn, stort sett med opprinnelig hårfarge intakt, som møttes til tvekamp blant annet i hesteskokasting. Øvelsen har et forbløffende sterkt publikumspotensial, viser det seg.

Gud på nynorsk

Kirkemøtet i Nikea vedtok for 1700 år siden «den nikenske trosbekjennelsen», som hver søndag brukes i gudstjenestene. Men bare bokmålsbrukerne har framført trosbekjennelsen korrekt. Lørdag kveld ble oversettelsesfeilen rettet opp av Kirkemøtet i Trondheim. «Ei enkel avgjerd og ei stor hending», sa nynorskbruker og biskop i Bjørgvin, Ragnhild Jepsen. For lektorstudent og nynorsking Inga S Dekko er det en seier. I 2023 tok hun ordet på Kirkemøtet og ba biskopene gjøre følgende endring i oversettelsen: Fra «Eg trur på Gud Fader, den allmektige, som skapte himmel og jord» til «Eg trur på Gud Fader, den allmektige, skapar av himmel og jord». Nå er endringen vedtatt av et samstemt Kirkemøte. Dermed har nynorsk- og bokmålsbrukere i kirka fått et omforent Gudsbilde.

Sikrere

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har investert 350 millioner kroner i Longyearbyen for å gi byens 2500 innbyggere det de kaller landets mest avanserte sikringstiltak. Bakgrunnen er både klimaendringer og to tragiske snøras som rammet tettbebyggelsen i 2015 og 2017. To liv gikk tapt, og mange reddet livet på nærmest mirakuløst vis. Sukkertoppen, som rager over byen, har nå fått til sammen 2000 meter med skredsikring, og de 15 radene med tiltak gir nå bybildet en annen design. Det er i tillegg laget opptil seks meter høye skredvoller, som skal stoppe både jord og snøskred. Og i Vannledningsdalen er det etablert 14 flomnett, som skal hindre at sørpeskred kommer i stor fart mot bebyggelsen. Elva gjennom byen, som blir stor og sterk hver vår, har også fått permanente «vegger» som skal hindre erosjon og holde vannet der det skal være. «Longyearbyen har nå noen av de mest avanserte siktingstiltakene mot naturfare i Norge», sa skred- og vassdragsdirektør Brigt Samdal da de omfattende tiltakene ble offisielt åpnet sist torsdag.