For noen uker siden døde grandtante Signe. Hun ble 97 år, og levde et godt liv i sin egen heim helt til slutten. Hun bodde langt unna, og jeg har dessverre aldri introdusert henne for mine barn, derfor nevnte jeg heller ikke for dem at hun nå var død. Men seksåringen får med seg alt. Da han skulle legge seg ville han ha svar på hvor denne døde Signe nå befant seg. Jeg pustet dypt, som jeg alltid gjør når temaet død kommer opp. Jeg vil så gjerne overføre noe annet enn min frykt omkring temaet.