Jeg bor i et kollektiv med to andre jenter, alle tidlig i 20-årene. Ganske ofte arrangerer vi fester akkurat på grensen av hva huset kan tåle. Vi har blitt rutinerte. Før festene våre gjemmer vi bort de tingene vi er redd for; hvis noen knuser et glass koster vi det opp så fort vi kan og om noen skulle begynne å true andre med bank har vi lav terskel for å kaste folk ut. Selvsagt skal vi som verter sørge for at alle er trygge og komfortable hos oss. Men som jenter flest har vi fått oppleve at vold har mange fjes. Både kjente og ukjente.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
