Siden han er den største komponisten gjennom tidene, er det i vår levetid ikke noe musikkjubileum større enn årets feiring av Ludwig van Beethovens 250-årsdag. Ja, det er store ord jeg tar i min munn. Og visst behersket Mahler orkesteret enda bedre, og selvfølgelig hadde Bach sin overlegne polyfone tenkning, og romantikerne en mer avansert tonal harmonikk og melodier som bar lengre, mens Darmstad-komponistene hadde en større strenghet i måten de strukturerte musikkens parametere. Historien har hatt mange visjonærer, men Beethoven nådde inn i samtlige av musikkens krinkelkroker. Han gjorde det på en måte og i en tid som ga et historisk etterspill ingen annen komponist kan måle seg opp mot.
Eksempelets makt: I «Eroica» revolusjonerte Beethoven den symfoniske formen ved en radikal utvidelse av kjente strukturer.