Da jeg gikk på skolen på 1940- og 50 tallet, var jeg så glad for at Norge ikke var en kolonimakt. Jeg visste jo både hva vikingene hadde gjort og hva den norske stat i århundrer hadde gjort med sin urbefolkning, men likevel: Norge var liksom et lite, fattig og uskyldig land. I Klassekampen for 5. august har Millaray Hulchalaf Pradines en kronikk som sier i klartekst hva slags virksomhet Norge nå bedriver i andre land. I Chile ønsker Statkraft å bygge vannkraftverk på områder urbefolkningen der har holdt hellige i århundrer. Der betaler Statkraft for å få deler av befolkningen med seg, med splid, sorg og ødeleggelse som resultat.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
