Leder

Dyrker enere

Mari Skurdal
  • Universitetet i Oslos nye satsing av året er et bachelor-program for de mest ambisiøse studentene. 20 stykker er tatt opp i høst, hvor den ene halvparten har fordyping i humaniora og den andre halvparten i realfag. Første kull skal ha kunstig intelligens som overordnet tema, og målet er ifølge universitetsrektor Svein Stølen at programmet skal bidra til å løse samfunnets utfordringer på nye måter. På sikt ønsker universitetet flere slike programmer, hvor mindre grupper får spesielt tett oppfølging og får tatt flere studiepoeng. Karakterkravene kan bli høye; i år var programmet det vanskeligste studiet å komme inn på. Slik sikres allerede faglig sterke studenter et svært godt utdanningstilbud, som er utprøvd gjennom århundrer med stor suksess: Mindre grupper og tett personlig oppfølging. Det er nok mange studenter som kunne hatt god hjelp av en slik oppfølging i studiehverdagen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

En varm humanist

I 1905 valgte et stort flertall av det norske folk danske prins Carl til konge i en folkeavstemning. Dermed fikk vi også monarki som styreform for den nye, selvstendige nasjonen. Også kjente republikanere som Bjørnstjerne Bjørnson, Arne Garborg og Fridtjof Nansen oppfordret folk til å stemme for den danske prinsen, fordi de mente det ville bidra til nasjonalt samhold og ro. Prins Carl hadde familiebånd til datidas stormakter, som var en fordel. Dessuten var det fornuftig med en samlende figur for et purungt land, mente de. Den taktiske monarkismen disse republikanerne sto for, lever fortsatt i beste velgående.

Mari Skurdal

Må komme alle til gode

Finansminister Jens Stoltenberg skriver i en kronikk i Aftenposten et forsvar for handlingsregelen, som vi helhjertet slutter oss til. I en tid der det framstilles som at Norge er blitt for rikt, og i forlengelsen at nordmenn har blitt sedate og tiltaksløse, sier Stoltenberg at det er bra at oljeformuen også kommer dagens generasjon til gode. Han påpeker at Norge er blant landene i verden med flest mennesker i arbeid, og at norske arbeidere er mer produktive enn i de fleste andre land. Selv om vi har bygget opp en enorm formue, så flyter vi ikke på fettet. Da skal det også bare mangle om vi ikke bruker av avkastningen for å skape et godt samfunn. Norsk forvaltning skiller seg fra andre oljeland, hvor pengene sluses til private selskaper.

Mari Skurdal

Hestene bites

Siden 1969 har statlig mediestøtte sikret levende avismangfold i hele landet. Klassekampen er blant avisene som mottar direkte produksjonsstøtte, i likhet med Dagen, Vårt Land, Nationen, Morgenbladet og Dagsavisen. Lenge mottok Vårt Land og Dagsavisen mest støtte, fordi de var avisene med høyest opplag. De siste årene har vår vekst ført til at Klassekampen i dag mottar mest. Støtta vokser likevel ikke inn i himmelen. I 2022 innførte regjeringen to begrensninger på hvor mye støtte en avis kan få.

Mari Skurdal