Leder

Hestene bites

Siden 1969 har statlig mediestøtte sikret levende avismangfold i hele landet. Klassekampen er blant avisene som mottar direkte produksjonsstøtte, i likhet med Dagen, Vårt Land, Nationen, Morgenbladet og Dagsavisen. Lenge mottok Vårt Land og Dagsavisen mest støtte, fordi de var avisene med høyest opplag. De siste årene har vår vekst ført til at Klassekampen i dag mottar mest. Støtta vokser likevel ikke inn i himmelen. I 2022 innførte regjeringen to begrensninger på hvor mye støtte en avis kan få. Det ene var et tak på maksimal støtte på 45 millioner kroner. Den andre begrensingen er at produksjonstilskuddet avkortes for aviser som har inntekter over 250 millioner kroner, fratrukket pressestøtte. I trinn på ti millioner kroner av gangen trappes støttebeløpet ned i relativt raskt tempo. Med dagens situasjon treffer avkortingen bare én avis: Klassekampen. Forrige uke skrev Finans­avisen og Medier24 at et slikt bortfall av pressestøtte vil skape problemer for avisa, og det er helt riktig. Klassekampens inntekter vokser nemlig ikke bare fordi det går bra for avisa, men også på grunn av generell prisstigning.

«Støtta er ikke en almisse.»

Ettersom pressestøtta er én pott til fordeling, fører kutt i støtta til Klassekampen til at det blir mer til de andre avisene i vår kategori. Slikt skaper splittelser mellom aviser som tidligere sto sammen bak en grunnleggende viktig ordning for norsk meningsmangfold. Hestene bites, og det viser ikke minst en leder i Dagsavisen forrige uke som tok til orde for at Klassekampen burde «klare seg uten fellesskapets hjelp» slik at det blir mer til «avisene som trenger den mer». Dagsavisen – som i sin storhetstid mottok større beløp enn vi gjør i dag, justert for prisstigning – glemmer at støtta er ment å bygge opp under suksess. Du må faktisk klare deg i markedet for å være berettiget støtte. Den er ikke en almisse. Dessuten er det en feiloppfatning at Klassekampen ikke trenger pressestøtte lenger. Den er tvert imot en grunnstein for drifta av et av Norges få frittstående avisprosjekter. Taket på hvor mye støtte en avis kan motta, er en fornuftig begrensning. Den trinnvise avkortingen treffer oss imidlertid hardt. Et bortfall av pressestøtte vil ufravikelig føre til vonde kutt. Andre aviser i samme kategori vil få mer, ja. Spørsmålet er hvorfor staten skal straffe en avis som gjør det bra.

Leder

Vinden har vendt

Så tilhørte ikke brasilianernes framtid den trumpistiske høyresida likevel. Etter en formidabel innhenting klarte Brasils sittende president Luiz Inácio Lula da Silva å dra i land seieren i andre valgomgang. Han slo ut forhåndsfavoritt Flávio Bolsonaro, sønn av landets tidligere president Jair Bolsonaro, som sitter fengslet etter et kuppforsøk og ikke kunne stille selv. Bolsonaro junior vant første valgomgang med to prosentpoeng og fikk raskt støtte av andre høyreorienterte, utslåtte kandidater. Han hadde også massiv støtte fra USAs sittende president og alle hans oligarkvenner. Likevel tok den tidligere metallarbeideren, fagforeningslederen og presidenten en solid seier på tre prosentpoeng.

Fraværende beredskap

I 1998 ble den tidligere regelen om at nybygg over en viss størrelse skulle ha tilfluktsrom opphevet. Det er ikke bygd nye beskyttelsesrom på nesten 30 år, og vi ligger i dag på jumboplass i Norden. Samtidig ble det bestemt at eksisterende tilfluktsrom skulle opprettholdes og vedlikeholdes. Men det skjer ikke. Aftenposten skrev lørdag at over halvparten av landets kommuner ikke kan få tilfluktsrom operative i løpet av tre dager, som er myndighetenes krav. Kirsti Kierulf i Norsk Kommunal­teknisk Forening (NKF) sier hun er spesielt bekymret for tilgangen til strøm. «Dersom strømmen kuttes, forsvinner også digitale funksjoner. Alt som er styrt av IT, vil slutte å fungere», sier hun.

Fattige framskritt

Den siste tida har det blitt rettet betydelig offentlig oppmerksomhet mot bruk av KI i publiserte tekster. Årsaken er stadig nye avsløringer om bruk av kunstig intelligens i aviser og bøker, uten av det er oppgitt. Bruken avdekkes ved bruk av programmer som Pangram, som gir en prosentvis score på hvor mye KI det er i teksten. Hele bøker er trukket tilbake, men også kommentarartikler. Morgenbladet har lagt inn 80 nyere sakprosatitler i Pangram for å undersøke omfanget. 13 utgivelser ble merket med mellom én og tre prosent KI-generert innhold.