Leder

Hestene bites

Mari Skurdal

Siden 1969 har statlig mediestøtte sikret levende avismangfold i hele landet. Klassekampen er blant avisene som mottar direkte produksjonsstøtte, i likhet med Dagen, Vårt Land, Nationen, Morgenbladet og Dagsavisen. Lenge mottok Vårt Land og Dagsavisen mest støtte, fordi de var avisene med høyest opplag. De siste årene har vår vekst ført til at Klassekampen i dag mottar mest. Støtta vokser likevel ikke inn i himmelen. I 2022 innførte regjeringen to begrensninger på hvor mye støtte en avis kan få. Det ene var et tak på maksimal støtte på 45 millioner kroner. Den andre begrensingen er at produksjonstilskuddet avkortes for aviser som har inntekter over 250 millioner kroner, fratrukket pressestøtte. I trinn på ti millioner kroner av gangen trappes støttebeløpet ned i relativt raskt tempo. Med dagens situasjon treffer avkortingen bare én avis: Klassekampen. Forrige uke skrev Finans­avisen og Medier24 at et slikt bortfall av pressestøtte vil skape problemer for avisa, og det er helt riktig. Klassekampens inntekter vokser nemlig ikke bare fordi det går bra for avisa, men også på grunn av generell prisstigning.

«Støtta er ikke en almisse.»

Ettersom pressestøtta er én pott til fordeling, fører kutt i støtta til Klassekampen til at det blir mer til de andre avisene i vår kategori. Slikt skaper splittelser mellom aviser som tidligere sto sammen bak en grunnleggende viktig ordning for norsk meningsmangfold. Hestene bites, og det viser ikke minst en leder i Dagsavisen forrige uke som tok til orde for at Klassekampen burde «klare seg uten fellesskapets hjelp» slik at det blir mer til «avisene som trenger den mer». Dagsavisen – som i sin storhetstid mottok større beløp enn vi gjør i dag, justert for prisstigning – glemmer at støtta er ment å bygge opp under suksess. Du må faktisk klare deg i markedet for å være berettiget støtte. Den er ikke en almisse. Dessuten er det en feiloppfatning at Klassekampen ikke trenger pressestøtte lenger. Den er tvert imot en grunnstein for drifta av et av Norges få frittstående avisprosjekter. Taket på hvor mye støtte en avis kan motta, er en fornuftig begrensning. Den trinnvise avkortingen treffer oss imidlertid hardt. Et bortfall av pressestøtte vil ufravikelig føre til vonde kutt. Andre aviser i samme kategori vil få mer, ja. Spørsmålet er hvorfor staten skal straffe en avis som gjør det bra.

Leder

Byrå­kratisk drøm­me­slott

Å ha visjoner og langsiktige mål er vel og bra, men i politikken koker alt ned til om du klarer å bevege verden ut fra de betingelsene som foreligger her og nå. Norge står i dag utenfor EU, i likhet med Storbritannia, Sveits og Island, og politikerne håndhever landenes interesser ut fra det som er bestemt av et folkelig votum. Svaret er ulike allianser og samarbeidsforhold som styrker forsvaret og sikkerheten. Sammenlikner en ulike lands bidrag til Ukrainas forsvarskamp, er det for eksempel nordeuropeiske land, Storbritannia, Norge, Nederland, Danmark, Sverige og Tyskland, som nå leder an. Det er ikke åpenbart at forsvaret av Ukraina hadde blitt sterkere hvis all forsvars- og sikkerhetspolitikk var underordnet Brussel. Likevel er det en klokkertro i EU-systemet på at det eneste saliggjørende er tettest mulig integrasjon på alle områder. Som en utopi i Det kommunistiske manifestet ligger det et endelig mål der framme om den skinnende, perfekte superstaten.

Bjørgulv Braanen

Redde for sannheten

De Oscar-vinnende dokumentarfilmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor risikerer nå å miste sine israelske statsborgerskap. Årsaken er at de har lagd en film som dokumenterer den israelske hærens ringeakt for sivile liv i sin krigføring på Gazastripa. Den israelske kulturministeren Miki Zohar skrev på X at «Jeg vil handle umiddelbart for å inndra statsborgerskapet til disse avskyelige filmskaperne for forræderi mot staten». Han kaller dem landssvikere og sier at «ytringsfriheten ikke er en tillatelse til å forråde staten». Slik det framgår av vår kultursak i dag, vil han også identifisere og etterforske de anonyme militære kildene som snakker i filmen. De forteller om bruk av kunstig intelligens i utvelgelse av mål og om stor aksept for sivile tilleggsdrap.

Mari Skurdal

På tilliten løs

Fredag sa barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) at hun vil redegjøre i Stortinget om tiltak mot kriminelle aktører i barnevernet. Det er på høy tid. Allerede i mai fikk Barne- og familiedepartementet beskjed om at kriminelle aktører hadde etablert seg i flere barnevernsforetak på Østlandet. Funnet skriver seg fra en rapport laget av A-krimsenteret i Tønsberg, som sporer kriminelle koblinger til 16 ulike barnevernsforetak i Sør-Øst politidistrikt. I rapporten beskriver A-krimsenteret at eiere og daglige ledere som selv er involvert i kriminalitet, har ansatt andre kriminelle fra sitt nettverk. Dermed er det stor sannsynlighet for at offentlige velferdsmidler har havnet i kriminelle pengestrømmer og på den måten finansierer mer kriminalitet. Statsråden må nå svare på en rekke vanskelige spørsmål.

Lars Vegstein